Hopp til hovedinnhold

Henvendelse angående prøvetaking av skjelett fra Sverresborg (sak 2021/9)

Uttalelse gitt av Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) om prøvetaking av skjelett. Utvalget konkluderer med å anbefale prøvetaking og viser ellers til sine bemerkninger angående forskning og formidling.

Den 14. januar 2021 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra doktorgradsstipendiat Martin R. Ellegaard og professor Hans Stenøien, Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapshistorie. Ellen Grav Ellingsen, formidlingskoordinator ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie, NTNU
Vitenskapsmuseet, er oppført som samarbeidspartner. Henvendelsen gjelder prøvetaking av et skjelett funnet i en brønn på Sverresborg i Trondheim for aDNA-analyser. Analysene finansieres gjennom interne midler. Prosjektperioden, fra prøvetaking til publisering, er satt til 4-6 måneder.

I tillegg til utfylt skjema for henvendelse til Skjelettutvalget er det vedlagt en prosjektbeskrivelse, en etisk egenevaluering og en oversikt over materiale og metode. Henvendelsen ble behandlet av utvalget i møte 28.01.2021.

Formål

Den overordnede konteksten for henvendelsen om prøvetaking av skjelettet er utstillingen «Mannen i brønnen», som skal settes opp på NTNU Vitenskapsmuseet i løpet av våren 2021. Utvalget behandlet en henvendelse om utstillingen i møte 3. desember 2020. Utvalgets uttalelse om henvendelsen kan leses her.

Henvendelsen fra Ellegaard og Stenøien omhandler aDNA-analyse av en av tennene fra skjelettet for å kartlegge dette individets arvemateriale og undersøke forskningsspørsmål om genetisk opphav og tilknytning til moderne populasjoner i Norge, farge på hud, hår og øyne, munnhelse og mulige sykdommer. Henvender skriver at resultatene vil bidra til å bringe mannen «back to life» i den planlagte utstillingen. Formålet med analysen er to-delt:

1. Supplere pågående analyser og kilder (som sagalitteratur) ved å framskaffe et mer holistisk grunnlag for å analysere og fortolke individets livshistorie.
2. Øke kunnskapen om individet for et musealt publikum gjennom resultatene som analysen gir.

Kontekst og materiale

Skjelettet med museumsnummer N-188808 i NTNU Vitenskapsmuseets samlinger ble oppdaget i 1936 i en sammenrast brønn på Sverresborg i Trondheim. Funnet kan knyttes til en hendelse i Sverres saga, der det fortelles at baglerne kastet et lik av en birkebeiner i en brønn på nettopp
dette stedet i 1197. Skjelettet ble først utgravd i 2014/2016. Den arkeologiske undersøkelsen viste at skjelettet lå begravd under steiner og senere tids avfall. Med tanke på at individet skulle være kastet i brønnen påvistes flere uregelmessigheter, blant annet lå kraniet en halv meter fra det
øvrige skjelettet, en fot satt fast under en stein og armene var posisjonert under kroppen.

Skjelettet er godt bevart og nesten komplett, selv om kraniet er knust i flere biter av store steiner. Det er bevart syv tenner. Seks tenner ble funnet inne i kraniet og den syvende utenfor. Ingen av tennene er fastsittende i kraniet. Tennene, som er klassifisert i henhold til FDIs system («Fèdèration Dentaire Internationelle»), består av fortenner, hjørnetenner og jeksler - de fleste
(fem) fra overkjeven.

Tidligere genetiske analyser er utført av MedHeal-prosjektet på to små fragmenter fra henholdsvis kranium og brystkasse, men analysene ga ikke tilstrekkelig resultat til tross for gjentatte forsøk.

Metode og håndtering av materiale

Prosjektets analysemetoder vil følge retningslinjene for aDNA-analyse og utføres i et spesiallaboratorium, som er nøye tilpasset for å unngå kontaminering av prøvemateriale. Metodene er for øvrig de samme som de lagt til grunn for Ellegaards ph.d.-prosjekt, der de har vært anvendt i
en analyse på dansk materiale.

Det trengs 100-200 mg prøvemateriale for å gjennomføre analysen. Materialet planlegges tatt fra overkjevens høyre kinntann (1. jeksel). Omtrent halvparten av tannrota vil skjæres ut og males til fint pulver, som så vil gjennomgå DNA-ekstraksjon. En del av tannbeinet (dentin) fra samme
prøve vil også analyseres. DNA-et vil bli sekvensert ved «Norwegian Sequencing Centre» (UiO). Bioinformatisk analyse vil utføres på «High-Performance-Computing»-servere ved NTNU. Ubrukt del av prøvematerialet (dvs. krone med halve rota) vil bevares og returneres til Vitenskapsmuseet.

Informasjon om laboratorieundersøkelsene, resultater og konklusjoner vil deles med personer som har tilknytning til Vitenskapsmuseet eller deres samarbeidspartnere. Resultatene vil til slutt bli gjort tilgjengelig gjennom vitenskapelig publisering. Deretter vil DNA-sekvensen gjøres tilgjengelig for analyse for enhver.

Forskningsetisk egenvurdering

Henvenders forskningsetiske egenvurdering relaterer seg til Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget 2014). Det tas utgangspunkt i at etikk bør betraktes som et viktig aspekt ved enhver analyse som involverer menneskelige levninger, og det vektlegges at levningene «should always be handled with respect, irrespective of their historical age, cultural, religious or ethnic affiliations».

Individet beskrives som «completely anonymous» da tilknytningen til nålevende mennesker i Trondheim eller Norge har gått tapt. Videre påpekes det at individet ikke kan knyttes til en bestemt religiøs eller etnisk gruppe med krav til eierskap til levningene og resultatene, «other than the population of Norway as a whole». Det hevdes at den genetiske analysen heller ikke vil gjøre det mulig å påvise grupper av nålevende slektninger.

Når det gjelder utstillinger av menneskelige levninger vises det til en MA-avhandling ved NTNU som, basert på utstilling av slike levninger i Trondheim bibliotek, konkluderer med at publikum i overveiende grad var positive. Henvender fremholder at det er grunn til å ha samme forventning
til utstilling av «mannen i brønnen» og at publikums støtte derfor kan oppfattes som «a mandate from society in general, provided certain ethical and professional codes are adhered».

Det erkjennes at skjelettmaterialet utgjør et viktig forskningsmateriale. På grunn av den sensitivitet som er forbundet med slikt materiale vil det behandles med den ytterste aktsomhet; «in a way that respects the dignity of the human individual as well as the physical preservation of the material».

Henvender planlegger prøvetakingen slik at destruksjonen holdes til et minimum og kontaminasjon inngås. Det vil legges særlig vekt på å ikke ødelegge «the morphology of the tooth», slik at fremtidige analyser som 14C-datering og undersøkelse av slitasje på tannkrona kan utføres. Cellevevet som benyttes for aDNA-analysen vil derimot bli ødelagt, slik at gjenstående intakt materiale bare vil bestå av DNA-molekyler. Videre fremholdes det at analyseresultatet eller -materialet ikke vil benyttes for industriell, medisinsk relatert forskning.

Til slutt fremheves den teknologiske utviklingen innen aDNA-forskning, som gjør det mulig å besvare en lang rekke fascinerende spørsmål som ikke kan besvares ved hjelp av andre ikkedestruktive metoder. Teknologien gjør det også mulig å oppnå gode resultater med stor grad av sannsynlighet, slik at «the usage of the requested tooth can be justified for this project”.

Skjelettutvalgets vurdering

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2014). Utvalget viser også til Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (NESH, 2016) som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte veileder.

Henvenders prosjektbeskrivelse er tilstrekkelig for den vurderingen utvalget skal gjøre. Den forskningsetiske egenevalueringen synes tilfredsstillende og relevant, og besvarer alle forhold som vektlegges i Skjelettutvalgets forskningsetiske veileder. Etiske spørsmål er i tilstrekkelig grad ivaretatt, både med tanke på prøvetakingen og i forlengelse av vurderinger gjort i
tilknytning til formidlingsprosjektet «Mannen i brønnen».

Prosjektet vil medføre destruksjon av en begrenset mengde prøvemateriale. Det aller meste av både tenner og øvrig skjelettmateriale vil bli bevart og dermed muliggjøre fremtidig forskning i betydelig grad. Prosjektet anses å ha stor vitenskapelig verdi ved å kunne bidra til vesentlig ny innsikt om et unikt skjelettfunn. Utvalget mener at henvender viser at de negative effektene av å destruere prøvemateriale oppveies av forventet ny innsikt. Prosjektet kan også ha stor formidlingsverdi ved at forventede resultater vil implementeres i en utstilling der skjelettet vil være sentralt. Slik sett vil prosjektet kunne bidra til å fremme en viktig del av formålet til formidlingsprosjektet ved å konkretisere og fremheve betydningen av forskning på menneskelige
levninger.

aDNA-analyser innebærer store muligheter, men også forskningsetiske dilemmaer og utfordringer. Henvender har utelukkende fokus på mulighetene. Utvalget ønsker å oppfordre henvender til å reflektere mer rundt utfordringene som også finnes på feltet, og være varsom med
hvilke lovnader som gis om resultatoppnåelse. Et eksempel er utsagnet om at helgenomsekvensering «will help bring mannen i brønnen "back to life"». Utvalget vil oppmuntre til heller å gi et nyansert bilde av hvilken informasjon en slik analyse vil kunne gi / ikke gi og hvor sikre resultatene er. En etisk egenvurdering fungerer best når den åpent og aktivt går i dialog med potensielle dilemmaer og ikke som en metode for å overbevise om at det ikke finnes etiske dilemmaer eller usikkerhetsmomenter i et prosjekt.

Videre har utvalget to mindre bemerkninger. Det ene er at grunnlaget for påstanden om at publikum vil være positive til aDNA-analysene er noe tynt. Det andre er at påstanden om at individet ikke kan knyttes til noen religiøs gruppe er unyansert; dersom det tas hensyn til at individet kan ha vært birkebeiner, var han også trolig katolikk. Utvalget ønsker å oppmuntre
henvender til å nyansere slike formuleringer og påstander bedre, både i publikasjoner, utstillinger og formidling generelt. Bemerkningene om å reflektere rundt utfordringer ved aDNA-analyser og nyansere de nevnte formuleringer skal anses som veiledende og en oppfordring i videre arbeid
med forskning, publisering og formidling. Utvalget mener ikke at dette, fra et forskningsetisk perspektiv, bør stå i veien for utførelsen av prøvetaking av skjelettet fra Sverresborg i forbindelse med utstillingen «Mannen i brønnen».

Konklusjon

Utvalget anbefaler prøvetaking av skjelettet fra Sverresborg i forbindelse med utstillingen «Mannen i brønnen» og oppfordrer henvender til å ta hensyn til utvalgets bemerkninger i videre forskning og formidling.