Innspill fra Skjelettutvalget til «Høring - NOU 2025: 3 Ny kulturmiljølov»

Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) viser til Klima- og miljødepartementet utsendelse av Kulturmiljølovutvalgets utredning NOU 2025: 3 Ny kulturmiljølov på høring, datert 04.04.2025 med frist for høringsinnspill 15.08.2025. Skjelettutvalget fremmer med dette innspill til høringsutkastet.

Skjelettutvalget er et tverrfaglig og uavhengig utvalg i De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). Skjelettutvalget gir veiledning og råd til forskere, fagpersoner, institusjoner og myndigheter om forskningsetiske spørsmål knyttet til forskning på menneskelige levninger. Skjelettutvalget har blant annet utarbeidet Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (2022), Veileder ved funn av menneskelige levninger (2018) og en ressurs for Repatriering av menneskelige levninger (2024). Les mer om Skjelettutvalget her.

Menneskelige levninger (her forstått som intakte skjeletter, deler av skjeletter samt annet menneskelig (humant) biologisk materiale som oppbevares ved museer og samlinger, eller som vil komme frem ved fremtidige arkeologiske og andre undersøkelser) er både levninger etter individer og verdifullt kildemateriale til kunnskap tidligere samfunn og kulturer. Vitenskapelige metoder for undersøkelser av skjelettmateriale utvikles og forbedres stadig, noe som gjør skjeletter til et viktig kildemateriale for framtidig forskning.  

Forslag til ny kulturmiljølov trekker frem flere nye utfordringer som berører kulturminner, slik som tidsgrensen for fredning av kulturminner, ansvarsfordelingen og Sametingets rolle.  

Skjelettutvalget uttaler seg med bakgrunn i erfaring med å vurdere etikk i forskning på menneskelige levninger og med problemstillinger utvalget har vært i befatning med.

Flytte grensen for fredning av jordfaste kulturminner

I sitt høringsinnspill til ny stortingsmelding om kulturminnepolitikk fra 2019 adresserte Skjelettutvalget behovet for beskyttelse av etter-reformatorisk materiale. Med dagens grense på 1537 har en stor andel arkeologisk kildemateriale et ufullstendig lovmessig vern. Dette reiser en rekke praktiske utfordringer og gjør det vanskelig å sikre en faglig god og etisk forsvarlig forvaltning av menneskelige levninger. Resultatet er at arkeologisk kildemateriale som i dag internasjonalt behandles som likestilt med skriftlige kilder, som kilde til ny kunnskap, får en tilfeldig behandling, med påfølgende hull i vår kunnskap om menneskelige forhold og samfunnets utvikling i tiden etter 1537. 

Skjelettutvalget kan ikke se at flytting av grensen for fredning fra 1537 til 1650 vil endre særlig på de utfordringene utvalget trakk frem i høringsinnspillet fra 2019. Sakene Skjelettutvalget har erfaring med ville fortsatt falt utenfor fredningsgrensen. Videre ser det ut til at lovutvalget kun vektlegger de administrative og praktiske konsekvenser for gravplasser som er i bruk i dag, og ikke har vurdert om en annen grense for automatisk fredning, for eksempel 1850, kunne gjelde for nedlagte gravplasser (gravplasser som ikke er i bruk lenger). Dette ville sikret et kulturhistorisk viktig kildemateriale uten de store administrative og praktiske konsekvenser lovutvalgets flertall vektlegger som begrunnelse for en fredningsgrense ved 1650.

Skjelettutvalget støtter derfor mindretallet i lovutvalget, som argumenterer for flytting av grensen til 1850.  

Endringer i ansvarsfordelingen

Skjelettutvalget støtter lovutvalgets forslag om å samle ansvar for forvaltningsgravninger hos de fem universitetsmuseene. Skjelettutvalget mener at en forenkling av ansvar og praksis for arkeologiske utgravninger vil bidra til å tydeliggjøre ansvaret og å forenkle praksis og rutiner for forvaltning av og forskning på materialet – og å sikre etisk god og forsvarlig håndtering av og forskning på menneskelige levninger. 

Sametingets rolle 

Skjelettutvalget støtter lovutvalgets forslag om å lovfeste at det er Sametinget som har hovedansvaret for forvaltning av og forskning på samisk skjelettmateriale. Dette er i tråd med gjeldende praksis og rutiner ved flere samlinger.  

Krigsgraver  

I sitt høringsinnspill til ny stortingsmelding om kulturminnepolitikk spilte Skjelettutvalget inn viktige problemstillinger omkring krigsgraver. Da lovutvalget ikke diskuterer krigsgraver i lovforslaget, gjentar vi innspillet i sin helhet her:

En annen gruppe menneskelige levninger med et ufullstendig lovverk er graver og levninger etter falne i krig, både falne soldater og krigsfanger (krigsgraver). Krigsgraver fra første og andre verdenskrig som ligger på krigsgravplass har et tydelig juridisk vern gjennom gravferdslovens bestemmelser. Det er imidlertid kategorier av krigsgraver som ikke har like klar beskyttelse. Én slik kategori er krigsgraver fra kriger mellom 1537 og 1914. Videre knytter det seg en særlig utfordring til graver som kommer inn under den såkalte «sammendragning av utenlandske krigsgravlagte i Norge», hvor krigsgravplasser og skipsvrak fra første og andre verdenskrig ble tømt for levninger og enten ført til sitt hjemland eller gravlagt på annet gravsted. Etter sammendragning av et krigsgravsted, har ikke stedet lenger status som krigsgravsted, og er dermed uten juridisk vern. Videre, ved sammendragning av gravene anses de å være helt tømt for menneskelige levninger, men det er kjent at ikke alle levninger etter de døde alltid ble tatt med. Særlig gjelder dette mindre levninger, som fingre og tenner, men til dels også større levninger. Nyere undersøkelser har også vist at det med stor sannsynlighet finnes skjelettrester etter de gravlagte på gravplasser som anses som tømte. Plasseringen av disse «tømte» krigsgravplassene er ofte kjent, da det ved noen av gravene i dag står minnesteiner. I Norge i dag har vi altså den situasjon at det fortsatt finnes menneskelige levninger på merkede, tidligere krigsgravplasser som med dagens praksis ikke har noe vern. Dette er igjen viktig å se i sammenheng med den store interessen for fysiske spor etter andre verdenskrig i samlermiljøer og at det i dag pågår aktiv leting og graving etter gjenstander på slike tidligere gravsteder. Til tross for at krigsgraver fra første og andre verdenskrig er fredet, knytter det seg altså flere utfordringer til lover og praksis rundt krigsgraver som gjør det vanskelig å sikre en etisk håndtering av levninger fra disse gravene. 

Utenlandske levninger i norske samlinger

Siden 2019 har Skjelettutvalget notert økt pågang i antall henvendelser, ønske om veiledning, og prosjektsøknader som gjelder undersøkelser, men også tilbakeføring, av levninger med kjent / dokumentert / svært sannsynlig opphav utenfor Norge. På grunnlag av tilgjengelig dokumentasjon fra for eksempel arkiv, tilvekstprotokoller og kataloger er det kjent at et stort antall av disse levningene kan tilskrives andre urfolk eller minoriteter utenlands. I andre tilfeller dreier det seg om anatomiske preparater som på grunnlag av dokumentasjon kan knyttes til et urfolk eller sårbar minoritet. Som oftest har slike levninger blitt fjernet fra sin opprinnelige kontekst uten den avdødes eller tilhørende gruppes samtykke. En hovedregel er at slike utenlandske levninger faller utenfor gjeldende norsk kulturminnelov og regelverk som for eksempel Forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander.

Både forskere, forvaltningsinstitusjoner og Skjelettutvalget opplever at utenlandske levningers status og vern ikke er tilstrekkelig godt spesifisert og ivaretatt i eksisterende rammeverk. Med blikk mot utvikling i samfunnet generelt (både i Norge og utlandet) og økt søkelys på avkolonisering og tilbakeføring av utenlandske levninger og kulturhistorisk materiale, understreker Skjelettutvalget at det er økt behov for bedre rammeverk og veiledning.

Oppsummering

Skjelettutvalget oppfordrer til at ny kulturmiljølov tar høyde for forskningspotensiale ved menneskelige levninger fra forhistorisk og historisk tid. Spesielt vil Skjelettutvalget fremheve mangelen på retningslinjer og lovregulering for hele perioden fra 1538 og opp til moderne tid (ikke kun til 1650). Videre, at nedlagte gravplasser også ses som et potensielt viktig kulturhistorisk kildemateriale i vurderingen av flytting av grensen for automatisk fredning. Tilsvarende ber utvalget om at meldingen tar opp til vurdering de etiske og juridiske sidene ved håndteringen av såkalte «tømte» krigsgravplasser. Til sist oppfordrer utvalget til at utenlandske levningers status og vern ivaretas i regelverket. 
 
 

Med vennlig hilsen 

Sean D. Denham, Utvalgsleder 
Lene Os Johannessen, Sekretariatsleder