Henvendelse ang. prøvetaking av skjeletter fra Val, Ørland

Den 19. mai 2026 mottok Skjelettutvalget en henvendelse angående prøveuttak av skjelettmateriale i prosjektet «Biomolecular and biographical insights from two Iron Age burials in Trøndelag: Advancing sedaDNA and osteological methods through the Val graves» (saksnr. 2026/71). Henvender er Raymond Sauvage, prosjektleder ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet (NTNU VM). Ansvarlig institusjon er NTNU VM.  
 
Samarbeidspartnere er Bente Philippsen ved Nasjonallaboratoriene NTNU VM, Sarah Martin ved Institutt for naturhistorie NTNU VM, og Hanne Bryn, Heidi M. Breivik og Alison Harris ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie NTNU VM. 
 
Prosjektets varighet er 2026-2029. Utgravninger og analysekostnader finansieres av Riksantikvaren. 

Henvender orienterer at de skal søke analyseutvalget ved NTNU VM om aktuelle tillatelser. 
 
Henvendelsen består av utfylt skjema for henvendelser, prosjektbeskrivelse og etisk egenevaluering. Henvendelsen ble behandlet i Skjelettutvalgets møte 1. juni 2026.  

Bakgrunn og formål 

Prosjektet omhandler to graver (Val I og Val II) ved Val i Ørland i Trøndelag, som høsten 2025 ble undersøkt gjennom en sikringsutgravning på grunn av umiddelbar fare for ødeleggelser av jordbruksaktivitet. Utgravingsarbeidet er hjemlet i kulturminneloven og ble finansiert av Riksantikvaren, og ble utført av NTNU VM. Gravene er datert til sen jernalder, med Val I datert til ca. 700-800 e.v.t, og Val II datert til ca. 800-900 e.v.t. Gravene inneholdt menneskelige levninger, gravgods og annen kontekstuell informasjon.  
 
Prosjektets overordnede mål er todelt: 1) å lære mer om de to gravlagte individene; og 2) å teste nye metoder som kan bidra til å utvikle fremtidig forskning på graver med dårlig bevart skjelettmateriale. Tilnærmingen er tverrfaglig og bygger på en kombinasjon av skjelettmateriale, biomolekylære data, gravgods, gravskikk og arkeologisk kontekst. 
 
Prosjektet er organisert i to arbeidspakker. Arbeidspakke 1 har som mål å utvikle osteobiografier, det vil si rekonstruksjoner av individenes liv basert på osteologiske og naturvitenskapelige analyser av skjelettmaterialet og analyser av gravkontekst. Analysene skal gi kunnskap om blant annet biologisk kjønn, slektskap, kosthold, helse, sykdom, fysisk belastning og geografisk tilhørighet, samt hvordan disse forholdene kan knyttes til gravgods og gravritualer.  
 
Arbeidspakke 2 fokuserer på metodeutvikling og undersøker om gammelt menneskelig DNA (aDNA) kan hentes ut fra jordprøver tatt i og rundt gravene. Jord kan i noen tilfeller bevare DNA fra den gravlagte personen, samt spor etter planter, dyr og mikroorganismer knyttet til gravmiljøet. DNA fra jordprøvene skal sammenlignes med DNA fra individene for å teste om jordprøvene faktisk reflekterer de gravlagte personene. Målet er at studien skal gi kunnskap om mulighetene og begrensningene ved slike analyser under norske bevaringsforhold. Dersom dette lykkes, kan det gi nye muligheter for forskning på graver med dårlig bevarte levninger og redusere behovet for destruktiv prøvetaking av sjeldent skjelettmateriale.  
 
Formålet med den konkrete henvendelsen til Skjelettutvalget er undersøkelser av skjelettmateriale i de to gravene.  

Materiale og metode 

Val I inneholdt et relativt godt bevart skjelett, selv om deler av skjelettet var påvirket av pløying og annen jordbruksaktivitet. Graven inneholdt et enegget sverd, en kniv, en beltespenne og et bryne. 
 
Val II var delvis forstyrret av en moderne grøft. Til tross for dette var store deler av overkroppen og hodeskallen bevart. Gravgodset omfatter to ovale spenner, en ringspenne og en jernsigd. Særlig bemerkelsesverdig er to kamskjell som var plassert på hver side av den dødes kjeve, samt rester av fuglevinger lagt under og langs sidene av kroppen.  
 
Skjelettene er nå under etterarbeid, inkludert rensing, konservering, osteologisk analyse og katalogisering. Prosjektet ønsker å ta prøver fra tenner og bein, samt analysere jordprøver som ble samlet inn under utgravningen. Analysene skal brukes til å undersøke biologisk kjønn, opphav, slektskap og enkelte helseaspekter gjennom gammelt DNA (aDNA), datere gravene ved hjelp av radiokarbondatering og rekonstruere kosthold gjennom isotopanalyser av karbon og nitrogen.  
 
Prøvetakingen vil bestå av én premolar, én første molar (kun rotpartiet), et ribbeinsfragment og et fragment av lårbeinet. For individet i Val II kan det i tillegg tas en prøve fra pars petrosa (den tette delen av tinningbeinet) dersom molaren ikke gir brukbart DNA-materiale. Prøvestørrelsene varierer mellom 200 og 300 mg per prøve.  

Prosjektet legger vekt på å bevare mest mulig av materialet. Tannkroner kan settes tilbake på sin opprinnelige plass etter prøvetaking eller oppbevares separat i samlingene. Rester av kollagen, emalje og annet prøvemateriale vil så langt det er mulig tilbakeføres til samlingene og oppbevares sammen med de opprinnelige funnene. DNA-ekstrakter som produseres gjennom analysene kan lagres ved NTNU VMs vitenskapelige samlinger ved –80 °C for eventuell framtidig forskning. 

Forskningsetisk egenevaluering 

Henvenders forskningsetiske egenevaluering relaterer seg til Skjelettutvalgets Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (2022). Den etiske vurderingen legger særlig vekt på respekt for de døde, materialets sjeldenhet, hensyn til eventuelle berørte grupper og prosjektets kunnskapspotensiale.  
 
Prøvene skal gjennomføres på NTNU VM av fagfolk som følger retningslinjer for håndtering og undersøkelser. Resultater, dokumentasjon og analysedata vil bli arkivert ved NTNU VM og gjort tilgjengelige gjennom rapporter, åpne databaser og vitenskapelige publikasjoner. 
 
Gravene regnes som et sjeldent funn og skjelettene representerer en sjelden kategori av ubrente menneskelige levninger fra jernalderen i Norge, noe som øker ansvaret for å balansere forskning opp mot langsiktig bevaring. Henvender understreker at prøvetakingen derfor er begrenset til små mengder materiale fra tenner og utvalgte knokler, og at all prøvetaking skal dokumenteres grundig for å sikre etterprøvbarhet og fremtidig forskning.  
 
Henvender vurderer at prosjektet er gjennomførbart, metodisk solid og har høy vitenskapelig verdi, noe som veier opp for uttak av prøvene. Henvender påpeker at prøveuttak fra de to individene fra Val kan føre til at lignende prøver ikke vil være nødvendig på fremtidige funn av levninger, og at prøveuttaket dermed har stor potensiell nytteverdi. 
 
Det er per i dag ingenting som tyder på at gravene har tilknytning til samiske eller andre minoritetsgrupper, men henvender fremholder at eventuelle indikasjoner på slik tilknytning vil bli håndtert i dialog med relevante representanter og institusjoner. 

Forskningsetisk vurdering 

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2022). Den foreliggende henvendelsen er en revidert versjon av henvendelse behandlet i Skjelettutvalgets møte 5. mars 2026. Utvalget konkluderte da med:  

På bakgrunn av dette vurderer utvalget prosjektet som lovende, men for lite utviklet i sin nåværende form til at det kan gis en forskningsetisk vurdering og rådgivende uttalelse. Utvalget anbefaler derfor at prosjektet revideres og eventuelt sendes inn på nytt. En revidert søknad bør blant annet inneholde tydelige forskningsspørsmål, et klarere teoretisk rammeverk, en redegjørelse for relevant forskning på feltet, samt en mer detaljert protokoll og begrunnelse for den planlagte prøvetakingen. 

Utvalget vurderer prosjektet som interessant og med potensial for ny kunnskap. Utvalget ser positivt på at forskningsprosjekter knyttes til materiale fra sikringsutgravninger, ettersom slike utgravninger oftest gjennomføres av forvaltningshensyn og i mindre grad utnyttes til forskning. Prosjektet fremstår dessuten som institusjonelt godt forankret. 
 
Utvalget vurderer at prosjektbeskrivelsen er betydelig forbedret sammenlignet med den tidligere versjonen, og at prosjektgruppen i stor grad har besvart de innvendingene som tidligere ble reist. Særlig fremstår prosjektet som mer oversiktlig gjennom inndelingen i arbeidspakker, og flere av de etterspurte elementene er tydeligere formulert. 
 
Samtidig mener utvalget at det fortsatt er enkelte forhold knyttet til forskningsprosjektets kvalitet og gjennomførbarhet (jf. Skjelettutvalget 2022, pkt. 6) som bør reflekteres nærmere over.  
 
Det etterlyses en tydeligere forankring i relevant forskningslitteratur og et klarere teoretisk rammeverk. Koblingen mellom prosjektets overordnede målsetting og de forventede kulturhistoriske resultatene fremstår som til dels generell og bør konkretiseres.  
 
Utvalget mener at forholdet mellom forventet kunnskapsutbytte og omfanget av de destruktive analysene bør utdypes. Sammenhengen mellom analyser av skjelettmateriale og jordprøver er noe uklar, og det bør vurderes om omfanget av prøvetaking fra skjelettmaterialet står i rimelig forhold til prosjektets kunnskapsmål. Gitt materialets begrensede omfang, er det behov for en tydeligere prioritering og avgrensning av prøvetakingen. Utvalget anbefaler derfor at det klargjøres hvilke analyser som er nødvendige for å besvare prosjektets kjerneproblemstillinger, om datamengden kan reduseres eller begrunnes bedre, eller om det er etablert stoppkriterier dersom tilstrekkelige resultater oppnås på et tidlig stadium.  
 
Det kan også stilles spørsmål ved hvor realistisk det er å oppnå de forventede resultatene ved uthenting av DNA fra jordprøvene. Ettersom dette er sentralt for prosjektets faglige begrunnelse, anbefaler utvalget at metodens forutsetninger og begrensninger omtales mer eksplisitt. 
 
Utvalget har videre merket seg prosjektgruppens argument om at metodeutviklingen kan bidra til å redusere behovet for fremtidige prøveuttak. Selv om dette er et relevant perspektiv, anbefaler utvalget at vurderingen i større grad knyttes til prosjektets konkrete mål og forventede resultater. 

Konklusjon 

Samlet sett anbefaler utvalget at prosjektgruppen styrker den teoretiske og faglige forankringen av prosjektet, tydeliggjør sammenhengen mellom arbeidspakkene og gir en mer utfyllende begrunnelse for prøvetakingsomfanget. Med disse presiseringene vurderer utvalget at prosjektet kan gjennomføres innenfor forskningsetisk forsvarlige rammer. 

Med vennlig hilsen 

Torgeir Sørensen 
Utvalgsleder 

Lene Os Johannessen  
Sekretariatsleder