Osteoarkeologisk oppdagelse hos antikvitetshandler
Kan en forsker kjøpe en tilsynelatende svært gammel hodeskalle hos et antikvariat i utlandet og ta den med seg tilbake til Norge?
[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]
En dedikert humanosteolog kommer under et utenlandsopphold over en hodeskalle hos en antikvitetshandler i Maastricht. Kraniet har en rekke karakterer som tyder på at det kan være svært gammelt, muligens fra steinalder. Det godt bevarte tannsettet bærer preg av slitasje tilsvarende det man kan finne hos individer som har hatt mye sand i kosten og har brukt tennene til eksempelvis mykgjøring av skinn. I skalletaket finnes 2 kutt/ huggmerker som må ha vært påført lenge før død; samtidig er skallen forbløffende godt bevart, virker «fersk» og atskillig yngre enn å skulle være forhistorisk. Antikvitetsinnehaveren besitter ingen informasjon om skallen, som befant seg i en av kassene hun hadde kjøpt usett fra et dødsbo.
Er det tillatelig for humanosteologen å kjøpe hodeskallen og ta den med seg tilbake til Norge? Om svaret er et mulig ja: Hva slags forskningsspørsmål kunne eventuelt gjøre det tillatelig å kjøpe med seg skallen?
Humanosteologen bestemmer seg til sist for å importere hodeskallen til Norge. Hvordan bør han gå frem hvis han først mener seg berettiget til å innføre hodeskallen til Norge?
Les også om menneskelige levninger i Forskningsetisk bibliotek (FBIB).