Patent på Relaxin

Kan man ta patent på stoffer som finnes naturlig i kroppen?

[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

Relaxin er et hormon som relakserer (sic!) livmoren under fødsel, og som kan ha medisinsk anvendelse ved å redusere behovet for keisersnitt under vanskelige svangerskap. I 1975 isolerte forskere hormonet, og bestemte hormonets kjemiske struktur. Den påfølgende forskningen avslørte en ny form for menneskelig relaxin som ikke tidligere hadde vært kjent. Strukturen i menneskelig relaxin viste seg å være annerledes enn hos andre arter, slik at bare menneskelig relaxin kunne brukes for det ønskete formål. For å få tilstrekkelige mengder av relaxin til å kunne utforske dets terapeutiske bruk, var det nødvendig å fremstille det i syntetisk form. Så etter å ha isolert gensekvensen som koder for relaxin, brukte forskerne DNA-teknikker til å klone genet, slik at det ble mulig å produsere syntetisk relaxin.

EPO (Det europeiske patentverket) ble søkt om – og gav - patent på den molekulære kloningen og karakteriseringen av den videre gensekvensen som koder for relaxin. Men patentet ble påklaget av De grønne i Europaparlamentet. De grønne argumenterte med at:

  1. Oppfinnelsen var ingen nyhet fordi genet alltid har ligget i menneskekroppen.
  2. Oppfinnelsen var ingen innovasjon fordi en konvensjonell metode var brukt til å isolere genet.
  3. Oppfinnelsen var en ren oppdagelse, ikke mer patenterbart enn månen.
  4. Patentet strider mot offentlig orden og moral.
  5. Å isolere et gen fra vev fra en gravid kvinne er en krenkelse av menneskeverdet fordi det brukes svangerskapet i teknisk, profittorientert øyemed.
  6. Å patentere menneskelige gener er en form for ’moderne slaveri’ fordi det involverer oppdeling av (kvinne)kroppen og stykkevis salg av den til kommersielle formål.
  7. Å patentere menneskelige gener tilsvarer å patentere menneskelivet, og er dermed iboende umoralsk.

EPO’s klageavdeling (Opposition Division) svarte slik:

  1. Gensekvensen var ny fordi den var i form av komplementært DNA som ikke finnes i naturen. Relaxinet det kodet for var ukjent inntil oppfinneren isolerte det for første gang.
  2. Fordi relaxinet var hittil ukjent, var metoden immaterielt innovativ.
  3. Oppdagelsen av en substans som fritt opptrer i naturen er ikke patenterbar, men hvis substansen er isolert og karakterisert for første gang er det ikke en ren oppdagelse, men en industrielt anvendbar teknisk løsning på et teknisk problem.
  4. Oppfinnelsen ville ikke bli ansett av offentligheten som for frastøtende til å være patenterbar.
  5. Vevet var donert med samtykke innenfor rammen av gynekologiske operasjoner. Mange livreddende substanser isoleres på denne måten, patenteres og ønskes velkommen av offentligheten.
  6. Genpatenter gir ikke rettigheter til menneskelige individer. Det fant ikke sted noen oppdeling av menneskekroppen fordi hensikten med oppfinnelsen var å syntetisere hormonet.
  7. Å patentere et enkelt menneskelig gen har ingenting å gjøre med å patentere menneskelivet. Selv om hvert eneste gen i det menneskelige genom ble klonet ville det være umulig å rekonstituere et menneske fra summen av sine deler. Det ses ingen moralsk relevant forskjell mellom å patentere gener og å patentere andre viktige menneskelige substanser, slik som adrenalin.

Hvilke generelle forskningsetiske problemstillinger berøres her?

Hvilke problemstillinger kan sies å være spesifikke for den etiske vurderingen av selve patentet?

Ta stilling til de enkelte innvendingene fra De grønne. Er noen av argumentene gode? Er noen dårlige? Begrunn.

Ta stilling til de enkelte svarene fra EPO. Er noen av argumentene gode? Er noen dårlige? Er svarene tilfredsstillende som svar på innsigelsene? Begrunn.

Basert på din vurdering av argumentene: Var det riktig eller galt av EPO å tilkjenne patent?

(Kilde: World Intellectual Property Organization: http://www.wipo.int/wipo_magazine/en/2006/02/article_0009.html)

Les også om forskningsetikk og patenter i Forskningsetisk bibliotek (FBIB).