Spørreundersøkelse – purring på telefon?
Forskere ønsker å purre svar på et spørreskjema med dels sensitive spørsmål til en gruppe kreftpasienter. Er det ok å gjøre dette per telefon etter et første purrebrev?
[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]
En gruppe kreftpasienter ønskes undersøkt med hensyn til livskvalitet inkludert sensitive spørsmål omkring mental helse og seksualitet. Via behandlende institusjon får forskerne tilgang til kontaktinformasjon. Spørreskjema sendes til alle pasienter, som også gis et skriv om studiens formål, at det er frivillig å delta og at de når som hels kan trekke seg uten å oppgi grunn. Selve spørreskjemaet er ganske omfattende.
Etter fristen har forskerne bare fått svar fra 45 %. De skriver et purrebrev. Dette gir en svarprosent på 56 %. Forskerne er likevel ikke helt fornøyd og ønsker å ringe dem som ennå ikke har svart og spørre om de kan ta undersøkelsen per telefon. Det er helsepersonell som skal gjennomføre telefonintervjuene. Er det tilrådelig å ta kontakt via telefon? Er dette et bra tilbud for dem som ikke har svart eller er det et utidig mas? Kunne en påminnelse per sms vært et alternativ? Kan man være sikker på at det er rett person man får på tråden når man ringer? Har det noen betydning hvem som ringer og i så fall på hvilken måte?
Les også om spørreundersøkelser i Forskningsetisk bibliotek.