Vil være bedre forberedt til neste katastrofe
Hvordan forsker man på mennesker som nettopp har vært utsatt for en katastrofe? Nye anbefalinger skal hjelpe forskerne å komme raskere i gang samtidig som de berørte blir skånet i størst mulig grad.
Terrorhendelsene i Oslo og på Utøya ble stort sett håndtert på en veldig bra måte ved Oslo universitetssykehus. Vi var forberedt og hadde lagd en struktur for redningsinnsatsen ved slike hendelser. Hver enkelt ansatt hadde klare oppgaver, forklarer Øivind Ekeberg, overlege ved Akuttmedisinsk avdeling på Oslo Universitetssykehus (OUS).
Forskningsarbeidet var det imidlertid ikke like godt tilrettelagt for. Blant annet manglet det mekanismer for rask godkjenning av studier, og det var lite penger tilgjengelig. Mange opplevde utfordringer med å komme i gang.
– Det er avgjørende å kartlegge helseproblemer like etter hendelsen, både for å kunne gi god akutt behandling, studere effekten av behandlingen og å se på hva som kan forutsi senere helseproblemer, både somatisk, psykisk og sosialt, sier Ekeberg.
– Spesielt trenger vi mer kunnskap om de psykososiale effektene. De fanges i mindre grad opp i tidlig fase fordi fokus vil være de akutte somatiske skadene, hvor det også er mer forskningsbasert kunnskap.
Hvem, hva og hvor
Ut fra disse erfaringene har OUS utarbeidet anbefalinger for medisinsk og helsefaglig forskning etter katastrofer.
– Anbefalingene skal gjøre det mulig å komme raskt i gang med forskningsprosjekter og gi råd og veiledning i denne prosessen. Dette omfatter blant annet beskrivelse av hvilke godkjenninger som må innhentes, hvilke instanser som må involveres, og forslag til samtykkeskjemaer og protokoller, forteller Wenche Reed.
Hun er seksjonsleder ved stab forskning, innovasjon og utdanning ved OUS og ledet gruppen som koordinerte forskningsaktiviteten ved sykehuset etter terrorhendelsene. Reed deltok også i Den nasjonale koordineringsgruppen for 22. juli-forskning. Ekeberg har ledet arbeidet med selve anbefalingene.
– En stor og viktig utfordring er også å passe på at de vi forsker på, ikke blir overbelastet, understreker han.
Mange like problemstillinger
Ifølge overlegen kjennetegnes forskning etter en katastrofe ved at de fleste problemstillingene, både vitenskapelige og forskningsetiske, er generelle. Bare et mindretall er spesifikke for den konkrete katastrofen.
– Det gjør det mulig å utarbeide en generell forskningsprotokoll på forhånd
og å få en betinget godkjenning av denne fra regional etisk komité. De mer spesifikke problemstillingene kan man raskt ta stilling til når katastrofen eventuelt oppstår. Vi har utarbeidet forslag til forskningsprotokoll og samtykkeskjema for denne typen forskning, forteller han.
Den nasjonale koordineringsgruppen for 22. juli-forskningen oppfordrer i sin sluttrapport myndighetene til å be andre sentrale aktører om å utarbeide lignende retningslinjer som OUS. Et annet alternativ er å gi Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide nasjonale anbefalinger.
– Vi håper anbefalingene våre skal kunne være til nytte også for andre, understreker Reed.