Forskningsetikk nr. 1, 2015

Vitenskap og teknologi kan bidra til nye samfunnsgoder, nye onder og endret fordeling av godene. Tradisjonell forskningsetikk og risikovurderinger er nyttige verktøy for å håndtere relativt enkle utfordringer av denne typen, men gir ikke et helhetlig blikk på forskning og innovasjon.

Harry Harlows sosiale eksperimenter på babyaper fastslo betydningen av omsorg og kjærlighet, men ble gjennomført på en kald, følelsesløs og noen ganger ondskapsfull måte.

Gjennom 32 enkeltartikler fortelles historien om Kennewick-mennesket, fra det første funnet og de påfølgende utgravningene, om konfliktene mellom forskere og myndigheter, og om hva skjelettstudiene avslører.

Hvordan forsker man på mennesker som nettopp har vært utsatt for en katastrofe? Nye anbefalinger skal hjelpe forskerne å komme raskere i gang samtidig som de berørte blir skånet i størst mulig grad.

– Når man forsker på sårbare populasjoner, forplikter man seg til å hjelpe, forteller professor Kari Dyregrov.

– Vi må være vitenskapelige om vitenskap. Vi har en masse antakelser om grunnene for vitenskapelig uredelighet, som det er veldig lite vitenskapelig belegg for, sier Daniele Fanelli.

Berørte etter terrorangrepene 22. juli har deltatt i en rekke forskningsstudier. For noen har forskningen vært opprivende, men den kan også ha reddet liv.

Forskning som legges i skuffen, er et problem i mange fagfelt og kan påvirke alt fra medisinsk behandling til synet vårt på tospråklighet. Økt innsyn skal motvirke at viktige forsknings- resultater ikke publiseres.

Studier som viser positive effekter av å mestre to språk, har nesten dobbelt så stor sjanse for å bli publisert som studier uten en positiv konklusjon.

– Forskere burde publisere mindre, men bedre, og fokusere mer på å hjelpe verden enn sin egen forskergruppe, mener den nederlandske professoren Frank Huisman.

Publisering omsett til poeng styrer tildeling av tid og pengar til enkeltforskarar. – For å vurdere kvalitet må fagfolk gå inn og lese, innvender professor Øyvind Østerud.

En bok om internettforskning og etikk blir sannsynligvis den første boka som publiseres Open Access, det vil si gratis tilgjengelig via Internett, på et norsk akademisk forlag.

Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, har bestemt seg for at han skal publisere sine neste artikler i Open Access.

«Alle» er enige om at forskningsartikler bør være gratis tilgjengelig for alle. Flommen av nye Open Access-tidsskrifter skaper likevel mer bekymring enn begeistring. Det er de tradisjonelle tidsskriftene som må omvendes, mener mange. 

Det er ikke lenger greit å forske for skrivebordsskuffen. Resultatene skal ut!