Hopp til hovedinnhold
Omslag av bladet forskningsetikk nr 1 2015

Forskningsetikk nr. 1, 2015

TEMA: Vitenskapelig publisering

Om publiseringsindikatoren, Open Access, skjevhet i publisering og kvantitetsfokus. Og: Om forskningen på 22. juli.

Magasinet Forskningsetikk er et fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK).

I dette nummeret av Forskningsetikk kan du blant annet lese om ulike problemstillinger knyttet til vitenskapelig publisering.

Vi tar for oss publiseringsindikatoren, Open Access, skjevhet i publisering og hvordan fokuset på kvantitet påvirker forskningens samfunnsnytte.

Du kan også lese om forskningen som er gjort i forbindelse med terrorangrepene 22. juli, og om italieneren som vil finne sannheten om vitenskapelig uredelighet.

- Elin Fugelsnes, ansvarlig redaktør

Ansvarlig forskning og innovasjon – et politisk begrep i støpeskjeen

Vitenskap og teknologi kan bidra til nye samfunnsgoder, nye onder og endret fordeling av godene. Tradisjonell forskningsetikk og risikovurderinger er nyttige verktøy for å håndtere relativt enkle utfordringer av denne typen, men gir ikke et helhetlig blikk på forskning og innovasjon.

Ondskapsfull forskning på kjærlighet

Harry Harlows sosiale eksperimenter på babyaper fastslo betydningen av omsorg og kjærlighet, men ble gjennomført på en kald, følelsesløs og noen ganger ondskapsfull måte.

Spennende tungvekter om omstridt skjelett

Gjennom 32 enkeltartikler fortelles historien om Kennewick-mennesket, fra det første funnet og de påfølgende utgravningene, om konfliktene mellom forskere og myndigheter, og om hva skjelettstudiene avslører.

Vil være bedre forberedt til neste katastrofe

Hvordan forsker man på mennesker som nettopp har vært utsatt for en katastrofe? Nye anbefalinger skal hjelpe forskerne å komme raskere i gang samtidig som de berørte blir skånet i størst mulig grad.

– Plikt til å hjelpe

– Når man forsker på sårbare populasjoner, forplikter man seg til å hjelpe, forteller professor Kari Dyregrov.

Uredelighetsforskeren

– Vi må være vitenskapelige om vitenskap. Vi har en masse antakelser om grunnene for vitenskapelig uredelighet, som det er veldig lite vitenskapelig belegg for, sier Daniele Fanelli.

22. juli-forskerne kan ha reddet liv

Berørte etter terrorangrepene 22. juli har deltatt i en rekke forskningsstudier. For noen har forskningen vært opprivende, men den kan også ha reddet liv.

Skrinlagte studier svekker forskningen

Forskning som legges i skuffen, er et problem i mange fagfelt og kan påvirke alt fra medisinsk behandling til synet vårt på tospråklighet. Økt innsyn skal motvirke at viktige forsknings- resultater ikke publiseres.

Er tospråklige egentlig smartere?

Studier som viser positive effekter av å mestre to språk, har nesten dobbelt så stor sjanse for å bli publisert som studier uten en positiv konklusjon.

– Tankeløs telling truer samfunnsnytten

– Forskere burde publisere mindre, men bedre, og fokusere mer på å hjelpe verden enn sin egen forskergruppe, mener den nederlandske professoren Frank Huisman.

Tel, tel ikkje

Publisering omsett til poeng styrer tildeling av tid og pengar til enkeltforskarar. – For å vurdere kvalitet må fagfolk gå inn og lese, innvender professor Øyvind Østerud.

Satser på gratis nettbøker

En bok om internettforskning og etikk blir sannsynligvis den første boka som publiseres Open Access, det vil si gratis tilgjengelig via Internett, på et norsk akademisk forlag.

Vil drive voksenopplæring

Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, har bestemt seg for at han skal publisere sine neste artikler i Open Access.

På vei ut av det lukkede universet

«Alle» er enige om at forskningsartikler bør være gratis tilgjengelig for alle. Flommen av nye Open Access-tidsskrifter skaper likevel mer bekymring enn begeistring. Det er de tradisjonelle tidsskriftene som må omvendes, mener mange.