– Kunne skjedd i Norge også

«Macchiarini-saken» kunne skjedd i Norge også. Men den ville kanskje blitt tatt tak i på et tidligere tidspunkt, mener ekspert på forskningsetikk.

Bildetekst: Terskelen er høy for å våge å melde en prestisjefylt forsker, og det kan være vanskelig å bli tatt seriøst, sier Torkild Vinther. Foto: Elin Fugelsnes
Bildetekst: Terskelen er høy for å våge å melde en prestisjefylt forsker, og det kan være vanskelig å bli tatt seriøst, sier Torkild Vinther.
Omslagsbilde, Forskningsetikk nr. 1 2016. Tema: Samtykke
Forskningsetikk nr. 1, 2016 I dette nummeret av Forskningsetikk kan du blant annet lese om ulike problemstillinger knyttet til samtykke.

– Forutsatt at det faktisk dreier seg om forskning, er dette en svært alvorlig uredelighetssak. Den vedrører forskning på mennesker og med mulige drastiske konsekvenser, sier Torkild Vinther.

Han er sekretariatsleder for Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget). Ifølge Vinther kan «Macchiarini-saken» vise seg å komme i samme kategori som de verste fuskesakene i Europa.

I Norge bidro den såkalte Sudbø-saken i 2006 til at Granskingsutvalget ble opprettet året etter. Hvem som helst kan melde en sak til utvalget, eller utvalget kan velge å ta en sak på eget initiativ. Utvalget kan også stille spørsmål til en forskningsinstitusjon som behandler en sak.

– I Sverige må en sak alltid innom forskningsinstitusjonen først. Den kan bare sendes til et nasjonalt organ hvis rektor gir klarsignal. Dermed kan man få en ond sirkel. I Macchiarini-saken kan man lure på om rektor har tatt saken tilstrekkelig seriøst, sier Vinther.

– Vi kan ikke utelukke at saken også kunne skjedd i Norge. Men her er det i alle fall en mulighet for at man kunne gått inn i saken på et tidligere tidspunkt, fastslår han.

Stjernekirurgen som falt til jorden

Italiensk-sveitsiske Paolo Macchiarini var en ettertraktet kirurg verden over. Karolinska Institutet og Karolinska Universitetssjukhuset feiret da han valgte dem. Seks år senere er champagnen erstattet med gravøl.

På en klinikk i Krasnodar i Russland fikk flere pasienter som ikke var livstruende syke, operert inn kunstige luftrør. En av dem var Julia Tuulik.