Hopp til hovedinnhold

«Udødelige» juksemakere

Personer som tar sjansen på å jukse selv om de vet at fallhøyden er stor, har en følelse av at de er usårbare og «udødelige», mener spesialist i psykologi.

Bildetekst: Svenn Torgersen er ekspert på personlighet og personlighetsavvik. Foto: Universitetet i Oslo
Bildetekst: Svenn Torgersen er ekspert på personlighet og personlighetsavvik.
Omslagsbilde, Forskningsetikk nr. 1 2016. Tema: Samtykke
Forskningsetikk nr. 1, 2016 I dette nummeret av Forskningsetikk kan du blant annet lese om ulike problemstillinger knyttet til samtykke.

– De mister rett og slett realitetssansen og tror de komme unna med alt, sier Svenn Torgersen.

Han er professor emeritus ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og har gjennom nesten hele karrieren fordypet seg i personlighet og personlighetsavvik.

Torgersen vil ikke begi seg ut på karakteristikker av enkeltpersoner, som Paolo Macchiarini. Han kan derimot si noe om hva som kjennetegner de som jukser på arbeidsplasser med stor konkurranse, høye krav til redelighet og med stor fallhøyde om de avsløres.

Føler forakt

– De tåler ikke kritikk og blir nærmest opprørt over at «vanlige, simple mennesker» kan si noe negativt om dem, forteller Torgersen.

Reaksjonen er ofte barnslig: Juksemakerne slår altfor hardt tilbake og avslører forakten de føler. Ofte idealiserer og devaluerer de også veldig sterkt, både når det gjelder overordnede og underordnede.

– De kan for eksempel knytte sterke bånd til yngre kolleger. Disse vil på sin side nærmest gå i ilden og i krigen for sin sjef. De kan ha helt andre personligheter, men likevel være med på galskapen fordi de er så knyttet til sjefen.

Psykologen forklarer at det ligger i juksemakernes natur å «gå over lik». De ser kanskje de uheldige konsekvensene av det de gjør, men mener konsekvensene er nødvendige for å få til de store gjennombrudd.

– Dette kan nok ofte også stemme. Men andre folk som mener det er nødvendig, gjør det likevel ikke, fastslår Torgersen.