Forskning i grenseland
Forskere og data krysser i økende grad landegrenser. En viktig utfordring er å passe på at de etiske grensene ikke overskrides samtidig.
Både Forskningsrådet og EU har internasjonalt samarbeid og datadeling høyt på sin agenda. Samtidig fordeles stadig mer av pengene til forskning via internasjonale konkurransearenaer. I takt med denne utviklingen er det viktig at også forskningsetikken får økt oppmerksomhet.
Universitetet i Tromsø er blant dem som har innsett det. I oktober var universitetet først ute med å vedta etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne virksomheter. Bakteppet var debatten rundt et foreslått samarbeid med våpenprodusenten Northrop Grumman.
De regionale og de nasjonale komiteene som vurderer etikken i medisinsk og helsefaglig forskning (REK og NEM), er på sin side i ferd med å utvikle en veileder rettet mot forskning i lavinntektsland.
Økt samarbeid mellom etiske vurderingsorganer i ulike land kan også bli nødvendig for å sikre forskningsetikken. Én årsak er at lovverket henger etter den raske utviklingen med global høsting av digitale persondata.
Flere av artiklene i denne utgaven av Forskningsetikk illustrerer at regelverk og retningslinjer kan være forvirrende og uklare når det gjelder samarbeid på tvers av landegrenser. Mye tyder på at det er behov for opprydding og oppklaring på visse områder.
Ved Universitetet i Oslo har manglende etiske godkjenninger i Norge ført til at minst fem doktorgradsprosjekter med medisinske data fra utlandet har blitt stanset. Professoren som var stipendiatenes veileder, har innrømmet og beklaget feilene. Flere av hans kolleger mener regelverket har vært uklart og vanskelig å tolke og sier mange UiO-forskere er ansvarlige for lignende «forglemmelser».
Norge er blant landene med sterkest regulering av og kontrollsystemer for forskningsetikk. Norske forskere som skal forske i utlandet eller på utenlandske data, er gjerne frustrert over det de opplever som tidkrevende byråkrati.
Samtidig som det kan være rom for å gjøre visse ting enklere, er det viktig å huske at forskningsetikken har en formål. Den skal blant annet bidra til å sikre forskningsdeltageres velferd og integritet – uavhengig av om forskningen foregår i Norge eller i utlandet.
Det må være et felles ansvar for forskere og institusjoner å sørge for at retningslinjer og regelverk følges, også i en stadig mer globalisert forskningshverdag.