Sliter med å tolke regelverket
Før forskningsetikkloven trådte i kraft i 2007, var det uklart om REK-godkjenning var påkrevd for norsk forskning i utviklingsland. Mye tyder på at regelverket fortsatt er vanskelig å forstå.
Les også hovedsaken: Flere doktorgrader stoppet ved UiO
– Om man bruker dagens regelverk på fortida, finner man uregelmessigheter hos svært mange, inklusiv meg selv, sier Gunnar Bjune, professor emeritus ved Institutt for helse og samfunn (Helsam) ved UiO.
– Jeg hadde tatt over et russisk doktorgradsprosjekt fra et svensk universitet og kjørte videre uten en tanke om at jeg skulle gått tilbake og søkt om etisk klarering i Norge. Heldigvis fikk jeg ettergodkjenning.
Manglende REK-godkjenninger er avdekket på en rekke doktorgradsprosjekter fra perioden 2005-2015 ved Det medisinske fakultet. Bjune er en av flere forskere ved instituttet som overfor Forskningsetikk hevder at regelverket har vært uklart og vanskelig å tolke. Flere kommenterer at mange UiO-forskere er ansvarlige for forglemmelser på dette punktet.
Ville ikke dobbeltbehandle
Fra og med 1. juli 2007 var etikkomité-systemet lovfestet, og etisk godkjenning fra REK ble lovpålagt. REK-systemet ble imidlertid opprettet allerede i 1985. Kravet om forhåndsgodkjenning var dermed godt innarbeidet og velkjent lenge før 2007, påpeker en granskingskommisjon oppnevnt av UiO (se hovedsak).
Kommisjonen rapporterer imidlertid også at det var en viss usikkerhet i forskningsmiljøet om når man pliktet å innhente godkjenning for norsk forskning i utlandet. Blant annet hadde REK i ulike sammenhenger uttrykt at de ikke ønsket å vurdere forskning i utviklingsland som hadde egne systemer for slik etisk vurdering. Begrunnelsen var å unngå dobbeltbehandling.
– Stor misforståelse
Mye tyder på at det fremdeles kan være utfordrende å skjønne hvordan det norske regelverket skal anvendes – spesielt om data samles inn eller allerede er innsamlet i regi av forskningsansvarlig i et annet land.
Det ene doktorgradsprosjektet omtalt i hovedsaken, ble stanset av Helsetilsynet. Tilsynet bekrefter overfor Forskningsetikk at det utelukkende var databehandlingen ved UiO de vurderte.
Etter stoppingen søkte stipendiaten REK-godkjenning på et nytt doktorgradsprosjekt basert på data fra samme innsamling, men fikk avslag. Begrunnelsen var REKs oppfatning av at Helsetilsynet mente selve datainnsamlingen var i strid med norsk lov.
UiO skal nå ha fått til en avtale om datautlevering med den ansvarlige institusjonen i Bangladesh, og en tredje REK-søknad kan ventes i tiden som kommer.
– At selve datainnsamlingen i Bangladesh skulle hatt norsk godkjenning, er en stor misforståelse som har skapt mye problemer i denne saken, mener professor Gerd Holmboe-Ottesen ved UiO. Hun tok over veilederansvaret for stipendiaten etter at det første prosjektet ble stanset.
REK-sør-øst C ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.
– Vår behandling av saken fremgår v dokumentene. Jeg synes ikke at det er riktig at jeg nå i ettertid går inn i en ny diskusjon om dette, sier professor Britt-Ingjerd Nesheim, som leder REK sør-øst C.
Ønsker gjennomgang
Flere doktorgradsprosjekter ved UiO er rammet av manglende REK-godkjenninger. Foreløpig er det altså ikke tydelig hva de manglet godkjenning for. Spørsmålet er om datainnsamlingene i utlandet eventuelt skulle hatt norsk godkjenning – eller om det bare var godkjenning for overføring og behandling av dataene ved UiO som manglet.
– Dette har stor betydning for alvorligheten i sakene, sier Holmboe-Ottesen.
Hun mener det er behov for en gjennomgang av uklarheter og gråsoner i regelverket for forskningssamarbeid hvor studenter fra utviklingsland blir opptatt i master- og PhD-programmene ved UiO.