– Olje vil være viktig i mange år til

Å forske på økt oljeutvinning er potensielt kontroversielt, i disse klimaendringstidene. Men hva hvis målet med forskningen er å finne bedre metoder for å utnytte allerede åpnede oljefelt, med mer miljøvennlige metoder?

Annette Johannessen
forside av bladet forskningsetikk nr 1 2018
Forskningsetikk nr. 1, 2018 Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK).

Med den tradisjonelle metoden for oljeutvinning, å injisere sjøvann for å fortrenge oljen, kan mer enn halvparten av ressursene bli liggende igjen i reservoraet. Målet med såkalte EOR-metoder, Enhanced Oil Recovery, er å få tak i oljen som fortsatt ligger der, i allerede åpnede oljefelt.

Under en periode med intens klimaaktivisme i Bergen sprayet noen av aktivistene «forsk på dere selv» i oppgangen til instituttet der Annette Johannessen testet om lavere saltinnhold i vannet som skal fortrenge oljen, kombinert med kjemikaliet surfaktanter, kunne gi bedre oljeutvinning.

Hvilken forskningsetisk ballast hadde du?

Når man tar en doktorgrad er man nødt til å ta et kurs som heter etikk. Det er en helt klar etisk problemstilling hvorvidt man skal bruke tid, penger og gode hoder på noe vi vet er skadelig for miljøet – i stedet for å forske på det vi vet er framtiden, noe som er grønt. Det må skje en endring i hvor vi får energien vår fra. Men det vil være en overgangsperiode til vi når dette grønne målet, og i den perioden vil fossilt brennstoff være viktig. Vi kommer til å bruke olje og gass i mange år til. Og da tenker jeg at det å forske på metodene som prøver å utnytte ressursene på en bedre måte, er en bra ting. Natuvernforbundet vil også at man heller bruker EOR-metoder på modne felt enn å bygge ut nye felt i sårbare områder.

Måtte du gå noen runder med deg selv før du landet på dette standpunktet?

Nei. Jeg er nok mer på det at jeg er innforstått med hvor viktig olje og gass er for oss. Og at det er bra å bruke energi på å gjøre det på en så miljøvennlig måte som mulig. Det er befolkningsvekst i verden og stadig økende velstand, som igjen krever høyere energiforbruk. Norge har blitt et av de rikeste landene i verden på grunn av olje og gass.

Vi er derfor også et av landene som bruker mest energi per innbygger. Det blir rart å da mene at andre mer fattige land ikke skal få de samme mulighetene.

Hva er de største dilemmaene ved forskningen din?

En problemstilling er dette med vann – sjøvann er lett tilgjengelig og billig. Å bruke ferskvann til å fremstille lavsaltet injeksjonsvann for oljeproduksjonen kan være svært problematisk i og med at ferskvann også er en begrenset ressurs enkelte steder.

Men en annen måte å fremstille dette på er å avsalte for eksempel sjøvann, og ved å forske på metoder som kan gjøre dette billig og enkelt kan man kanskje bidra til å fremstille drikkevann også. Dette er et eksempel der forskning og teknologi fra oljeindustrien kan brukes på andre områder.

Kommer alle til å bruke din metode nå?

Det kommer an på hvilket reservoar det er, dette passer ikke til alle typer olje. Så er det som nevnt dette med lavsaltvann, som ikke er tilgjengelig på samme måte som sjøvann. Det kan tenkes at lavsaltvann funker best på felt som er på land, og ikke offshore.

Dette med surfaktanter er en velutprøvd metode, det som er mer nytt er det med lavsaltvann, og fremfor alt kombinasjonen av de to. Surfaktanter er jo kjemikalier, så det er bra hvis vi kan bruke mindre av det. Statoil har vist litt interesse for forskningen min, men jeg vet at de også forsker på dette selv.

Les flere intervjuer med stipendiater