Stipendiaten: Grublet over griseforskning
Håvard Garberg forsket på spedgris for å komme ett skritt nærmere en behandling for nyfødte som har fått for lite blod og oksygen under fødselen. Han fikk flere aha-opplevelser underveis.
Fødselsasfyksi er blant de tre vanligste årsakene i verden til at nyfødte barn dør eller får varige hjerneskader. I sin doktoravhandling undersøkte Håvard Garberg om stoffet cannabidiol kunne ha beskyttende effekter på hjernen ved å la spedgris i full narkose gjennomgå oksygenmangel.
Ansatt ved Barne- og Ungdomsavdelingen, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF.
Disputerte 20 desember 2017 med avhandlingen Perinatal Hypoxic-Ischemic Brain Inury: Detection & Intervention. An experimental study in newborn piglets ved Universitetet i Oslo.
Flere dyrestudier har vist at stoffet cannbidiol kan ha en beskyttende effekt på hjernen etter hjerneslag eller epilepsi. Noen få studier har også vist en effekt etter fødselsafyksi. Garberg og kollegene fant ingen slik beskyttende effekt på fødselsasfyksi. Tvert imot viste forskningen at høye doser av cannabidiol kunne gi uheldige bivirkninger.
Hvilken forskningsetisk ballast hadde du?
Jeg deltok på et obligatorisk kurs for alle som skal gjennomføre dyreforsøk. Kurset gikk over en uke med lange dager, hvor vi gikk gjennom ulike utfordringer, lovverket knyttet til dyreforskning og etikken rundt det å skulle gjøre forsøk på dyr. Kurset tok for seg de tre R-ene, Replacement, Reduction and Refinement, som handler om hvordan man skal minimere unødvendig bruk av dyr og designe forsøket slik at lidelsen for dyrene blir minst mulig.
Møtte du noen forskningsetiske utfordringer?
Mitt inntrykk var at det var umulig å finne gode alternative metoder til dyreforsøk for denne studien, men jeg lurte på om vi hadde valgt riktig type dyr. Eksperimentell behandling testes ofte på enklere organismer som rotter og mus først. Spedgris har imidlertid veldig mange likheter med nyfødte barn, og jeg mener derfor man kan forsvare bruken av dyrene.
Jeg fikk tett veiledning i starten, grisene ble stelt godt med og lagt i full narkose før de ble utsatt for eksperimentet. Deretter ble de humant avlivet. Man kan selvfølgelig si at det ikke var snilt å ta livet av dem, men i mange deler av verden spiser man spedgris, så man kan også si at de gikk til forskning istedenfor til mat.
Var det noe som overrasket deg?
Det var en øyeåpner for meg å innse hvor godt en dyrestudie må utformes for at den skal gi resultater som har overføringsverdi til mennesker. Helt konkret fikk jeg tilbakemelding om at vi burde holdt grisene i live litt lenger og målt effekter på hjernen på et litt senere tidspunkt enn vi gjorde. Da kunne vi med større sikkerhet sagt om cannabidiol hadde noen effekt eller ikke.
Mye tyder på at det er vanskeligere å få publisert såkalt negative studier. Hva var din erfaring med dette?
For vår del var det heller motsatt, at vi fikk positive tilbakemeldinger på akkurat dette. Resultatene våre er uansett viktige med tanke på vurderingen av framtidig utprøving av dette stoffet på nyfødte barn. I tillegg fant vi en mulig bivirkning, noe som er viktig med tanke på trygghet.
Hvilket råd vil du gi til andre stipendiater?
Å bruke nok tid og ressurser på å designe studien er helt essensielt for nytteverdien. Det hjelper lite at alt har vært håndtert etter regler og retningslinjer og at dyrene ikke har lidd hvis funnene ikke har tilstrekkelig overføringsverdi. De internasjonalt etablerte PREPARE- og Arrive-retningslinjene for forberedelse, gjennomføring og rapportering av dyreforsøk bør brukes for å sikre dette.