Hopp til hovedinnhold
forside bladet forskningsetikk nr 3 2018

Forskningsetikk nr. 3, 2018

Kunstig intelligens med ekte utfordringer

Tøft å formidle omstridt forskning. Sykehus mangler «fuskeutvalg». Kritiske til kollektivt samtykke.

Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK).

Dagens samfunn er preget av en skepsis til etablerte sannheter, til eksperter og til vitenskap. Forskere opplever angrep fra særinteresser og i verste fall hets og sjikane. Hvorfor er det slik, og hvordan skal forskere forholde seg til disse utfordringene? Til Forskningsetikk forteller Torbjørn Forseth ved NINA om sin erfaring med å stå i skuddlinjen, mens klimaforsker Bjørn Samset ønsker seg forskere som er enda mer synlige.

Uredelighet er én av faktorene som kan bidra til at folk mister tilliten til forskning. Alle offentlige sykehus skal ha redelighetsutvalg som kan behandle mulig forfalskning, fabrikkering eller plagiering. En kartlegging Forskningsetikk har gjort, viser imidlertid at bare 5 av 20 sykehus har et slikt utvalg. Dette kan du lese mer om i artikkelen skrevet av vår gravende frilanser Kristin Grønli.

Vi dykker også ned i teknologiens verden og spør oss om kunstig intelligens er frelsende eller fatalt. Samtidig utforsker vi blokkjedeteknologien, som er mest kjent for å ha skapt den digitale valutaen Bitcoin. Nå er interessen stor for å bruke teknologien på andre samfunnsområder, og det hevdes at den kan føre til radikale endringer i måten forskning utføres og kommuniseres på.

Forskningsetikk tar deg også med til opioidkrisen i USA, til den frenetiske jakten på Nobelprisen og diskusjonen om kollektivt samtykke i samisk helseforskning.

God lesing!

Stipendiaten: Grublet over griseforskning

Håvard Garberg forsket på spedgris for å komme ett skritt nærmere en behandling for nyfødte som har fått for lite blod og oksygen under fødselen. Han fikk flere aha-opplevelser underveis.

Kommentar: Medisinsk forskningsetikk - mer byråkratisk enn etisk

Byråkratisk administrativ behandling av forskning og forskningsetikk tar ofte mer tid enn forskningen selv. Det er på tide med en forandring, skriver Johanne Sundby, lege og professor ved Avdeling for samfunnsmedisin og helse, Universitetet i Oslo.

Angst og begjær i vitenskapens verden

Losing the Nobel Prize tar oss med på en reise gjennom en vitenskapsverden hvor våre forestillinger om kosmos er snudd opp ned og hvor jakten på sannhet går sammen med jakten på penger og prestisje, noen ganger utenfor tradisjonelle etiske grenser.

Et katastrofalt leserbrev

Et nesten 40 år gammelt leserbrev får mye av skylden for det som nå kalles en opioidkrise i USA. De smertestillende medisinene anslås å ha tatt livet av 42 000 amerikanere, bare i 2016.

Frelsende eller fatalt?

Kunstig intelligens gir store muligheter på mange områder, men er også en teknologi med stort skadepotensial. Nå jobber både regjeringen og forskningsetiske komiteer med å få oversikt over feltet.

Tror Bitcoin-tekonologi kan skape revolusjon

Tilhengerne tror teknologien bak Bitcoin-valutaen kan demokratisere og revolusjonere måten vi driver forskning på. Kritikerne advarer om teknologihype og risikabel lagring av sensitive data.

Kritiske til samisk forskningsveto

Forslaget til etiske retningslinjer for samisk helseforskning kan bety at Sametinget får mulighet til å si nei til enkelte prosjekter. Det er uakseptabelt, mener NEM. Andre er også skeptiske til et krav om kollektivt samtykke.

- Dette skal vi ta tak i

Når det gjelder forskningsetikk trenger sykehussektoren et løft både lokalt og nasjonalt, mener Berit Kvalsvik Teige, forskningssjef i Helse Møre og Romsdal (HMR).

- Blir oftere stående på kamparenaen

Når forskere i økende grad skal bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer, vil flere også nærme seg den politiske kamparenaen. Arbeidsgiver må ruste forskerne til å håndtere situasjonen, understreker bokredaktør Ingrid Bay-Larsen.

Tre av fire sykehus mangler redelighetsutvalg

De fleste offentlige sykehus mangler fortsatt redelighetsutvalg, og noen av de ansvarlige vet ikke engang hva et slikt utvalg er. Samtidig nevner færre enn halvparten etikk i sine strategier for forskning.

Sannhetens frontkjempere

Klimaskepsis, vaksinemotstand, hets og sjikane. Etablerte sannheter angripes og forskere står i skuddlinjen som aldri før. Men heller enn å trekke seg tilbake, bør forskerne kanskje tre enda tydeligere fram.

Leder: Må få støtte til å stå i stormen

Forskere forventes i økende grad å være engasjerte, nyttige og synlige i offentligheten. Da må også arbeidsgiver både forberede forskerne og støtte dem når det stormer.