Tror Bitcoin-tekonologi kan skape revolusjon

Tilhengerne tror teknologien bak Bitcoin-valutaen kan demokratisere og revolusjonere måten vi driver forskning på. Kritikerne advarer om teknologihype og risikabel lagring av sensitive data.

Anita Schjøll Brede
Teknologigründeren Anita Schjøll Brede ønsker en verden der forskning er tilgjengelig for alle som trenger det.
forside bladet forskningsetikk nr 3 2018
Forskningsetikk nr. 3, 2018 Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK).

Blockcain, eller på norsk blokkjeder, er teknologien bak den digitale valutaen Bitcoin. Teknologien kan imidlertid brukes til mye mer. De første entusiastene er allerede i ferd med å ta i bruk blokkjedeteknologi innen forskning. De mener teknologien rommer store muligheter.

– Vi er nå i begynnelsen. For tre år siden var dette en vill idé. Nå er det 20-30 prosjekter på gang verden over, sier forsker og blokkjedeentusiast Sönke Bartling, som har grunnlagt tenketanken Blockchain for Science.

Bartling inviterer i november til den første internasjonale Blockchain for Science-konferansen i Berlin, der tenketanken har sin base.

Bitcoin driver interessen

Interessen for Bitcoin er enorm. Det smitter over på blokkjedeteknologi generelt. Noen mener teknologien har potensial til å skape en ny IT-revolusjon på mange samfunnsområder. Tunge aktører som internasjonale storbanker snuser på mulighetene. Her hjemme gjør trauste statlige etater som Brønnøysundregistrene det samme.

Også innen forskning er interessen raskt økende. Folk verden over er oppildnet over mulighetene.

– Det er mye entusiasme, sier Bartling, som forventer 150-200 deltagere på den kommende konferansen.

Kjernen i blokkjedeteknologien er muligheten til å lagre data som ikke kan endres uten at det synes. Transaksjoner blir tidsstemplet og lagret i én sammenhengende kjede. Alt som legges inn, er åpent tilgjengelig. Det gir mulighet for å garantere data som er til å stole på, selv uten en sentralt kontrollerende myndighet som en sentralbank, et statlig eiendomsarkiv eller et prestisjefylt forskningstidsskrift.

Vil snu opp ned på forskning

Alle, også de sterkeste tilhengerne av teknologien, medgir at den er omgitt av mye hype, eller opphaussing. Det kan derfor være vanskelig å få tak i hva teknologien faktisk kan bidra med i praksis.

Innen forskning kan blokkjedeteknologi romme store muligheter, mener entusiastene: Resultater kan publiseres på en troverdig måte uten bruk av prestisjefylte tidsskrifter som dyre mellomledd.

Fagfellevurdering kan gjøres mer attraktivt ved at de som utfører vurderingene, får betalt i egne blokkjedepenger som sirkulerer i forskersamfunnet. Det som er omtalt som en krise for reproduserbarhet av resultater, kan løses ved at både hypoteser og rådata legges ut på blokkjeden for åpen etterprøving av andre.

En rapport utgitt av det britiske teknologiselskapet Digital Science konkluderer med at blokkjedeteknologien i teorien kan løse utfordringene med kostnader, åpenhet og tilgang til forskningsresultater.

Digital Science, som tidligere var en del av Nature Publishing Group, analyserer trender og investerer i digitale løsninger for forskning. Joris van Rossum, direktør for spesialprosjekter i selskapet, understreker at blokkjedeteknologien ennå er i sin spede barndom. Potensialet er stort, men vi vet ennå ikke hva som blir fasit, mener han.

– Det er mange hindre. Jeg tror vi lever i en tid som kan sammenlignes med internettets første fase.

van Rossum mener det er en trend at folk som har vært engasjert i Open Access, altså åpen publisering av forskningsresultater i tidsskrifter og databaser som ikke krever dyre abonnementer, nå omfavner blokkjeder. Målet blir det samme, å bidra til en mer åpen og transparent forskning.

– Noen håper at blokkjedeteknologi kan lykkes med det som Open Access ikke fullt ut lykkes med, sier han.

Revolusjon eller tilpasning

Det er mange ulike oppfatninger av hva den nye teknologien kan bety for forskning. I noen scenarioer vil store forlag som Elsevier og Springer forsvinne, i andre kan man tenke seg at de store utgiverne selv tar i bruk blokkjedeteknologi for å fornye sin virksomhet. van Rossum ser det som positivt at mange ulike muligheter nå prøves ut.Joris van Rossum, direktør for spesialprosjekter i Digital Science.

– For å finne ut av hva potensialet er, må vi eksperimentere og prøve oss fram, sier han.

– Hva må eventuelt til for at blokkjedeløsninger skal lykkes innen forskning? Må det være en felles modell som dominerer og som alle knytter seg til, eller kan det være mange ulike standarder?

– Svaret avhenger av hva du mener med blokkjede. Blokkjede er bare en teknologi som kan gjøre mange ulike ting. Om du ser på de mer ambisiøse planene, må du ha en endring av hele systemet, sier van Rossum.

Vil starte grasrotbevegelse

Den norske teknologigründeren Anita Schjøll Brede er blant dem som ønsker radikale løsninger. Hun har bakgrunn fra Silicon Valley, og sammen med partnere har hun startet det åpne nettverket Aiur som er basert på blokkjedeteknologi. Deltagere i nettverket kan bidra med ulike tjenester som fagfellevurdering eller programmering og få betalt for det i form av en egen blokkjedevaluta.

– Det vi ønsker, er en verden der forskning er tilgjengelig for alle som trenger det.

Hun mener at blokkjedeteknologi kan velte dagens modell for forskningspublisering, og beskriver de store forlagene som unødvendige og kostbare mellomledd.

– Alle som bidrar til forskning, bør få betalt for det. Og alle som benytter seg av forskningen, bør betale, og da til de som har produsert den og ikke til de som sitter på midten og tar seg godt betalt i dag, sier Schjøll Brede.

Målet for Aiur er å starte det som på prosjektets sider kalles en grasrotbevegelse for forskere, bibliotekarer, studenter og nyskapere. Også forskningsavdelinger i store selskaper kan delta.

Bruker kunstig intelligens

Aiur er ett av flere konkurrerende prosjekter internasjonalt og springer ut av teknologiselskapet Iris.ai, som Schjøll Brede har startet og leder. Iris.ai tar i bruk kunstig intelligens for å lage avanserte søketjenester som kan finne og kategorisere forskningsresultater innen et gitt område. Aiur skal bruke denne teknologien.

– Trenger vi egentlig en helt ny teknologi? Kan ikke forskningsverdenen bygge videre på dagens etablerte løsninger som Open Access-publikasjoner og åpne databaser?

– Vi ser oss ikke som et alternativ til Open Access-publisering. Selve publiseringen kan fortsette som i dag. Men blokkjeder gir oss mulighet til å skape en forretningsmodell, sier Schjøll Brede.

En egen Aiur-valuta er allerede i salg. Kjøp av valutaen betyr samtidig at man blir en del av Aiur-fellesskapet og kan være med og lage spillereglene for hvordan det skal utvikle seg. Salget startet tidligere i år, og målet er å selge Aiur-mynter tilsvarende ti millioner euro. Schjøll Brede har ikke oversikt over hvor mange forskere som hittil har vist interesse.

For tilhengerne av blokkjedeteknologi er muligheten til å integrere kjøp og salg av ytelser som for eksempel fagfellevurderinger en viktig begrunnelse for at dette kan bli noe mer enn det vi allerede har i dag.

– Dagens publiseringsmodell finnes fordi et flertall av forskere ønsker å publisere i de tradisjonelle tidsskriftene. Hvor stor del av forskningsverdenen må over til «deres side» for at dette skal lykkes?

– Vi trenger ikke så mange i begynnelsen. Det går helt fint å bare få med de mest entusiastiske nå, sier Schjøll Brede, men legger til:

– Målet må være å få med alle forskere i verden, for å si det forsiktig.

– Høres spennende ut

Det nye Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit) er blant dem som mener den nye blokkjedeteknologien er verdt å se nærmere på. Unit har blant annet ansvar for bibliotektjenester gjennom BIBSYS og det nasjonale forskningsregisteret Cristin.

Unit ser den nye teknologien særlig i lys av forholdet mellom forskersamfunnet og de store forlagene som utgir vitenskapelige tidsskrifter. Katrine Weisteen Bjerde som er leder for seksjon for forskningstjenester, sier at forlagene leverer gode tjenester det er behov for, men at de har for mye kontroll.

– Forlagene har oftest rettighetene til forskernes arbeider. Vi mener at forskerne selv bør ha mer av kontrollen over publikasjon av egne resultater.

Weisteen Bjerde mener at Aiur er en spennende utfordrer til dagens måte å publisere på, og Unit har videreformidlet informasjon om prosjektet til norske forskningsinstitusjoner. Weisteen Bjerde sier samtidig at det er vanskelig å vite om Aiur vil bli en suksess og understreker at Unit ikke vil anbefale den spesifikke aktøren framfor andre.

Mener blokkjeder er en avsporing

Blokkjedeteknologien har også sine kritikere. Forsker Christian Frøystad ved SINTEF er ekspert på sikkerhet innen IT og kommunikasjon. Han advarer mot overdreven tro på hva blokkjedeteknologi kan utrette innen forskning.

– Jeg synes at vi starter i feil ende når vi sier at vi har en teknologi som vi har lyst til å bruke til noe, sier Frøystad.

Det man alltid bør gjøre, mener han, er å ta utgangspunkt i hvilke faktiske problemer man står ovenfor og så vurdere om ny teknologi kan løse disse. I et klima med stor interesse for blokkjeder på mange samfunnsområder er det det motsatte som skjer.SINTEF-forsker Christian Frøystad

Han mener at mange av utfordringene som blokkjedeteknologien er tenkt å løse innenfor forskning, ikke egentlig er teknologiske problemer. Om man for eksempel vil utfordre de store forlagene, er dette heller et kulturelt spørsmål som er knyttet til hvilken prestisje ulike publikasjoner har. I stedet for å gripe til en helt ny teknologi, er det bedre å satse på strenge krav fra Forskningsrådet og andre som finansierer forskning, om at resultatene skal publiseres som Open Access, mener Frøystad.

– Det er et ganske mye sterkere insentiv at de som finansierer forskning, sier at slik skal det være, enn at det kommer en ny blokkjede som man kan legge ting inn på, sier SINTEF-forskeren.

Tilsvarende mener Frøystad at dagens løsninger for mikrobetaling på internett er fullt brukbare i stedet for å etablere en egen blokkjedeøkonomi.

Krever mye og evig lagring

Frøystad peker på negative sider ved blokkjedeteknologi, som ofte blir oversett. Han viser til at teknologien ikke er gratis, og at den vil kunne kreve mye lagringskapasitet hos den enkelte forsker eller det enkelte forskningsinstitutt. Tenker man seg en modell der all rådata for forskningen skal legges inn på blokkjeder, vil datamengdene raskt bli gigantiske.

Evig lagring av sensitive data medfører dessuten en stor risiko. Selv om data legges inn i en blokkjede med kryptering, betyr ikke det at dataene er sikre. Ingen kryptering gjelder for evig, understreker Frøystad.

Kritikere peker også på at tilhengere av blokkjeder noen ganger forveksler det at data ikke kan endres med at dataene er sanne. Teknologien kan kun fortelle at data ikke er manipulert etter at de er lagt inn i blokkjeden. Det er ingen ting i veien for å legge usanne eller feilaktige data inn i en blokkjede.

Frøystad avviser at han er en blokkjedehater. Han synes blokkjeder er spennende, og forteller at han også har bygd en selv, for å prøve det ut.

– Jeg synes blokkjeder er en kul teknologi. Men jeg er opptatt av at vi skal bruke det som er den beste teknologien til å løse et konkret problem, sier han.