Fake it till you make it?

Historien om bioteknologiselskapet Theranos viser skyggesiden av Silicon Valleys mantraom at man skal ha ståltro på egne ideer og ikke la seg stoppe før de har blitt virkelighet.

forside bladet forskningsetikk nr 2 2019
Forskningsetikk nr 2, 2019 Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK).

Tekst: Hege Cathrine Finholt, PhD, seniorrådgiver i REK sør-øst

tittelbilde The inventor: Out for blood in silicon valley (Foto: HBO Nordic)

Om filmen:

Tittel: The Inventor: Out for Blood in Silicon Valley

Regissør: Alex Gibney

Årstall: 2019

Sendes på: HBO Nordic

Da hun var 19 år gammel, sluttet Elisabeth Holmes på Stanford University og grunnla helseteknologiselskapet Theranos. Målet hennes var å utvikle en liten maskin som ved hjelp av én dråpe blod fra et fingerstikk kunne gjennomføre hundrevis av medisinske tester – på alt fra herpes til kreft. Dermed skulle det bli slutt på de tradisjonelle blod-prøvene, som Holmes beskrev som «tortur».

Dokumentarfilmen «The Inventor: Out for Blood in Silicon Valley» gir oss et innblikk i hennes utrolige historie. I mer enn ti år klarte hun å gi inntrykk av at hun var i ferd med å skape en helserevolusjon, og på topp var Theranos verdt ni milliarder dollar.

I 2015 begynte nedturen. Da avslørte avisen The Wall Street Journal at firmaets maskiner ikke virket som de skulle og kunne gi feil prøvesvar. Ifølge avisen brukte Theranos i skjul maskiner som allerede var på markedet, i stedet for sine egne.

I dag er Holmes og selskapets tidligere president, Ramesh Balwani, siktet for grovt bedrageri. Siktelsen består først og fremst i at de skal ha fått en rekke investorer til å donere og overføre store summer til firmaet på falskt grunnlag.

Avfeide alle innvendinger

Hvor går grensen mellom personlig overbevisning og bedrageri? Og hva kan forklare at bedrageri får gode levekår? Det er fokuset på betydningen av kontekst og kultur som er dokumentarens styrke, og som gjør at det absolutt er verdt å bruke snaut to timer foran skjermen.

Atferdsøkonomen Dan Ariely rådga Holmes i en vanskelig periode om motivasjon i bedriften. Han mener Holmes representerer en holdning som finnes blant mange gründere i Silicon Valley: Man skal ikke la seg stoppe av hindringer på veien mot målet, og det er ideen som er avgjørende for suksess.

Det spesielle med Holmes er at hos henne er denne holdningen ekstrem, ifølge Ariely og flere andre som har møtt gründeren. De forteller om en engasjert person med så stor tro på sin idé at hun konstruerte en egen virkelighet. Alle innvendinger – som at ideen var umulig både teknologisk og medisinsk, ble avfeid og kneblet ved hjelp av trusler. Holmes er på mange måter inkarnasjonen av uttrykket «Fake it till you make it».

Mektige allianser

Holmes allierte seg med mektige mennesker som Henry Kissinger, Bill Clinton og Joe Biden, som bidro til å legitimere Theranos. Disse alliansene burde tilsi særlig aktsomhet. Men ingen av dem satte kritisk søkelys på manglende godkjenninger fra Food and Drug Administration (FDA) eller manglende vitenskapelig dokumentasjon. Ingen bidro til den nødvendige realitetssjekken som kunne ha stukket hull på Holmes' virkelighetforståelse.

Holmes har sjarm, er intens og personlig og rolig, og hennes åpenbare ønske om å forbedre verden er overbevisende. Mye takket være filosofen David Hume vet vi at personlige historier og sjarm kan være avgjørende for motivering og gjennomslag for ens idéer. Dokumentaren får frem hvor viktig det da er med en kultur som stiller krav til grundighet og kvalitet, og som gir næring til motforestillinger og kritiske røster.