Hopp til hovedinnhold
forside bladet forskningsetikk nr 2 2019

Forskningsetikk nr 2, 2019

– OK fra mor er godt nok

Les om barnelegen som vil redde liv med mobilen. Og få et glimt av etikkvurderingene som gjøres bak lukkede EU-dører.

Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK).

Det finnes ingen norsk definisjon av forskning som det er bred enighet om i forskersamfunnet. Mangelen på et klart svar, blir stadig mer problematisk, hevder historieprofessor John Peter Collett i denne utgaven av Forskningsetikk.

Problemstillingen viste seg i praksis for barnelege og stipendiat Anders Aune. Han er i ferd med å utvikle en app for diagnostisering av gulsott blant nyfødte. Men er det snakk om ren forskning, eller også om helsehjelp? Det har betydning for om både mor og far må gi sitt samtykke.

Forskningsrådet og EU er de viktigste finansieringskildene for norske forskere. Anne Inger Helmen Borge gir Forskningsetikks lesere et innblikk i vurderingene som gjøres bak lukkede EU-dører, og byr på sine etikktips. Ketil Skogen, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), anklager på sin side Forskningsrådet for å stille utidige krav i søknadsbehandlingen og for å være for mye på lag med næringslivet.

I sommerutgaven av bladet finner du også gode tips til spennende og interessant tidsfordriv både på papir og skjerm.

God sommer og god lesning!

Filtrer liste
Filtrer liste
  • (4)
  • (1)
  • (1)
  • (1)
  • (1)
  • (1)

Leder: Utflytende forskningsbegrep til besvær

Hva er egentlig forskning? Det finnes ingen klar og allmenngyldig definisjon. Da blir det også uklart hvem forskningsetiske lover, regler og retningslinjer gjelder for.

Ingen veit kva forsking er

Det finnast ingen norsk definisjon av forsking som det er brei semje om i forskarsamfunnet. Likevel skal forskarar og forskingsinstitusjonar vere tydelege på kva som er forsking og kva som ikkje er det.

Vil bidra til å redde liv med ny app

Anders Aune vil bruke mobilkameraet til å forhindre hjerneskade og død hos nyfødte i lavinntektsland. Forskningen regnes som risikofri, men et krav om samtykke fra både mor og far truet med å stanse prosjektet.

Etikkekspert: Trøblete toppsøknader i EU

Etiske mangler er utbredt blant søknadene til EUs mest prestisjetunge forskerstipender. I enkelte av dem er etisk refleksjon fullstendig fraværende, ifølge Anne Inger Helmen Borge.

Mener Forskningsrådet ville dempe kritisk forskning

Søknaden fikk toppscore av det vitenskapelige panelet. I etterkant krevde administrasjonen endringer for å styrke «legitimiteten». Prosjektleder Ketil Skogen mener det var et forsøk på å vanne ut den kritiske innfallsvinkelen for ikke å provosere sterke næringsinteresser.

Sett og hørt

Her får du et utvalg nyheter om forskningsetikk, blant annet: Problemer med populær labfisk. Etnisk skjevhet i kreftforskning. Og: Studenter gjør veiledernes fagfellearbeid.

Fake it till you make it?

Historien om bioteknologiselskapet Theranos viser skyggesiden av Silicon Valleys mantraom at man skal ha ståltro på egne ideer og ikke la seg stoppe før de har blitt virkelighet.

Hvordan gjenopprette vitenskapens autoritet?

Hvorfor er så mange skeptiske til vitenskapelige fakta, og hvordan kan vi kangjenopprette vitenskapens autoritet? Det ønsker filosofiprofessoren Robert Creaseå finne svar på ved å skue tilbake til de store tenkerne.

Ingen kvikkfiks for statistikken

P-verdien er omstridt og det finnes ingen enkle løsninger på reproduserbarhetskrisen, men samarbeid med statistikere reduserer fortsatt muligheten for feil.

Stipendiaten: Personvern på sosiale medier i synlighetens tid

Hvis man vil forstå hvordan språk utvikler seg, må man se på språkpraksiser blant unge. Personvern er særlig viktig i møte med unge forskningsdeltakere – men hva hvis de ikke ønsker å være anonyme?