Leder: Utflytende forskningsbegrep til besvær

Hva er egentlig forskning? Det finnes ingen klar og allmenngyldig definisjon. Da blir det også uklart hvem forskningsetiske lover, regler og retningslinjer gjelder for.

forside bladet forskningsetikk nr 2 2019
Forskningsetikk nr 2, 2019 Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK).
 Redaktør Elin Fugelsnes  (Foto: Trond Iversen)
 Redaktør Elin Fugelsnes 
(Foto: Trond Iversen)

 

Et Google-søk gir nesten 42 millioner treff på ordet «forskning». Vi leser 
og hører stadig mer om forskning i mediene. Politikere og myndigheter debatterer og bestiller forskning. Vi diskuterer forskning i kantina på jobben eller rundt middagsbordet hjemme.

Men snakker vi alle om det samme når vi snakker om forskning? Sannsynligvis ikke. Begrepet er vanskelig å definere, og i praksis legges ofte ulike avgrensninger til grunn.

De fleste vil være enige i at det handler om en prosess der grundig og systematisk gransking bidrar til ny kunnskap og økt viten. Men begynner vi å dissekere begrepet, blir det mer uklart: Er utredninger og evalueringer forskning? Hva med produktutvikling og innovasjon? Eller kvalitetssikring i helsetjenesten?

I forarbeidene til ny forskningsetikklov påpekte Kunnskapsdepartementet at det er utfordrende både for forskningen og forskningsetikken å definere egne grenser og eget virkeområde. Begrepet brukes og forstås på varierende måter i forskjellige sektorer og i ulike deler av regelverket. Forskere og forskningsinstitusjoner møter likevel krav om å være tydelige på hva som er forskning og hva som ikke er det.

I dette nummeret av Forskningsetikk uttrykker flere kilder frustrasjon og bekymring for situasjonen. Universitetshistorier John Peter Collett mener mangelen på en klar definisjon har blitt et ganske brennbart spørsmål.

Det nasjonale utvalget for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) har flere ganger opplevd at prosjekter som blir klaget inn, prøver å definere seg ut av forskningsfeltet og de etiske normene som er nedfelt der.

På den andre siden åpner et tøyelig og bøyelig begrep for å definere inn aktivitet som ikke er forskning. Det kan bidra til å minske forskningens troverdighet i en tid der falske nyheter og falsk forskning står høyt på agendaen.

Det er på tide å ikke bare snakke om forskning, men også om begrepet forskning. Kanskje er det verken mulig eller ønskelig å putte «forskning» inn i en trang boks. Men sentrale aktører bør i det minste åpne boden, se hva som finnes der og gjøre et forsøk på å rydde litt.