Leder: Forfedre på avveie
I museer verden rundt finnes arkeologiske gjenstander og skjelettmateriale som stammer fra ekspedisjoner eller plyndringer i andre stater og samfunn. Hvordan skal forskere forholde seg til dette materialet?
(Foto: Trond Iversen)
Forsiden viser Heyerdahl med noen av skulpturene han tok med fra Påskeøya i 1956. Mesteparten av materialet fra Heyerdahls to Påskeøya-ekspedisjoner befinner seg på Kon-Tiki Museet. 12 av hodeskallene han hentet hjem, er oppbevart ved Universitetet i Oslo.
Nå har Kon-Tiki Museet inngått en såkalt repatrieringsavtale med chilenske myndigheter. Mange av de arkeologiske gjenstandene og de menneskelige levningene skal leveres tilbake til Påskeøya.
Til Morgenbladet sier museumsdirektør Martin Biehl at repatriering generelt sett er en anerkjennelse fra museer i dag om at de tar avstand fra tidligere tiders innsamlingsstrategier.
Heyerdahls arv
Også i et forskningsetisk perspektiv er det relevant å stille spørsmål ved materiale fra en slik kontekst. Var uthentingen gjort i overenskomst med lokalbefolkningen? Og hva sier berørte personer eller grupper i dag om forskning på materialet?
Gammelt skjelettmateriale kan gi svar på interessante spørsmål, men andre hensyn kan veie tyngre.
I Forskningsetikk kan du lese om en gruppe forskere ved Universitetet i Oslo som sitter på beinprøver fra Påskeøya som de tror kan være med og gjenopprette Thor Heyerdahls ære. Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) maner til forsiktighet.
Tvunget inn i forskning
Samtykke er et aktuelt spørsmål også når myndigheter og offentlig forvaltning engasjerer seg i forskning. Den Nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap (NESH) roper nå varsku om manglende kompetanse på personvern og forskningsetikk i forvaltningen.
To saker komiteen nylig har behandlet, dreier seg om utlevering av sensitive data fra Elev-undersøkelsen til bruk i forskning, og om leger som ble pålagt å delta i et forskningsprosjekt i regi av NAV. Deltagelsen fikk alvorlige følger for én av legene.
Komiteen mener slike saker bidrar til å sette tilliten til hele den uavhengige forskningen på spill.
Til Forskningsetikk medgir NAV at det ble gjort feil i prosjektet, og etaten er nå i ferd med å etablere et eget etisk rammeverk for gjennomføring av forskningsprosjekt. Flere bør føle seg kallet til å ta tak i utfordringene NESH påpeker, og helst før grenser blir tråkket over.
Elin Fugelsnes, redaktør