Hopp til hovedinnhold

Aktuelt

Korte nyheter fra hele verden: I USA har en forsker fått ti års forbud mot statlig forskning. Tellekanter spiller en rolle i ansettelser, viser en ny studie, mens en annen studie avdekker at forskere kvier seg for å varsle om mulig forskningsfusk.

Omslag forskningsetikk nr. 2 2020
2020:2 Magasinet Forskningsetikk Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387-3094.

Fusk ga ti års forskningsforbud

En tidligere forsker ved Wayne State University i USA har gått med på å ha forbud mot å utføre forskning med statlige midler de neste ti årene.

Ifølge Office of Research Integrity (ORI) har forskeren forfalsket data i 9 kreftforskningsprosjekter, 14 publiserte artikler og sin egen doktoravhandling. Forskeren skal ha fabrikkert og forfalsket dusinvis av bilder som angivelig skulle vise resultater fra forskningen hans på bryst-, prostata- og bukspyttkjertelkreft.

Kilde: detroitnews.com

Vegrer seg for å varsle

Nesten ingen norske forskere oppgir at de selv har drevet med fusk. Flere sier derimot at de kjenner til kollegaer som har fabrikkert, forfalsket eller plagiert. Det har tidligere kommet fram i studien Research Integrity in Norway (RINO).

Nå viser EU-studien PRINTEGER at mange tier i slike situasjoner.

– Vi ser at det i mange tilfeller er veldig vanskelig for forskere å si fra når de har mistanke om forskningsjuks, forteller stipendiat Knut Jørgen Vie ved OsloMet.

Vie mener mange frykter trakassering og reduserte jobbmuligheter.

– Det skjer mye på internasjonalt nivå innen ­forskningsetikken. Det finnes gode etiske retningslinjer. Men det er fortsatt slik at systemene for å si fra ikke er funksjonelle nok.


Kilde: khrono.no

Formidlingspris til «insektenes dronning»

Anne Sverdrup-Thygeson har fått Forskningsrådets formidlingspris for 2020.

Professoren er blant annet kjent for boka «Insektenes planet», som er gitt ut i mer enn 25 land. I slutten av august i år kom hennes nyeste bok, «På naturens skuldre».

Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi ved NMBU og vitenskapelig rådgiver ved Norsk institutt for naturforskning, NINA. Juryen framhever at prisvinneren bevisst har inntatt rollen som «insektenes dronning», og at hun bruker sin kunnskap og formidlingsevne i en bredere debatt om tap av biologisk mangfold.

Kilde: www.nmbu.no

Politiet fikk nei fra Høyesterett

I 2013 ble et foreldrepar i Nord-Trøndelag siktet etter at deres 15 måneder gamle sønn ble funnet død. Saken ble henlagt, men tatt opp igjen i fjor. I den forbindelse ba påtalemyndighetene NTNU om å utlevere vevsprøver som var tatt av gutten gjennom et forskningsprosjekt.

Politiet har ønsket å undersøke prøvene, men NTNU har sagt nei og vist til helseforskningslovens krav om samtykke fra den materialet stammer fra.

Nå har Høyesterett sagt et endelig nei. Høyesterett skriver i sin kjennelse at det finnes gode grunner for utlevering, men at en utlevering også vil kunne svekke tilliten til medisinsk og helsefaglig forskning.

– Skal forskning være mulig, og personer skal samarbeide med forskerne, kan man ikke risikere at politiet eller andre i ettertid vil hente ut eller bruke forskningsmaterialet som bevis i enkeltsaker, sier NTNUs advokat, Jon Christian Elden.


Kilde: www.nrk.no

Tellekanter siler ut søkere

Når arbeidsgivere i akademia er på jakt etter nye kloke hoder, spiller ikke tellekanter nødvendigvis en stor rolle i selve bedømmelsen av kandidatene. Antall publiserte artikler er derimot ofte med på å sile ut kandidater tidlig.

Det er blant funnene NIFU-forsker Ingvild Reymert presenterer i artikkelen «Bibliometrics in academic recrutiment» i tidsskriftet Minerva. Hun har sett på ansettelser av professorer.

Tellekantsystemet, eller publiseringsindikatoren, skal være en nøkkel til å fordele penger mellom institusjoner ut fra antall publikasjoner i spesifikke vitenskapelige kanaler. Det er imidlertid mange eksempler på at systemet blir brukt til å skille enkeltforskere fra hverandre.

Reymert hevder at en utsilingsprosess der søkere må ha publisert nok i de riktige tidsskriftene, kan påvirke forskeres valg og interesser, og i verste fall marginalisere enkelte fagretninger.


Kilde: www.nifu.no

Vil ha utredning om forsøksdyr

Hvilken rolle skal forsøksdyr ha i forskningen i framtida? Det bør utredes i en norsk offentlig utredning (NOU), anbefaler Forsøksdyrkomitéen i en fersk rapport.

– Til tross for politiske mål om å begrense bruken av forsøksdyr brukes det et høyt antall dyr i forsøk i Norge sammenlignet med andre europeiske land, påpeker komiteens leder, Tore S. Kristiansen.

En NOU bør kartlegge potensialet for en overgang til forskning uten forsøksdyr og inneholde en konkret plan for overgangen, ifølge komiteen.

I tillegg anbefaler komiteen at det opprettes et nasjonalt, statlig finansiert 3R-senter. 3R viser til replacement, reduction og refinement, og handler om hvordan man kan erstatte, redusere og forbedre bruken av dyr i forsøk.

Kilde: www.forsoksdyrkomiteen.no

Sitat: Vi har vært overdrevent respektfulle overfor ideen om at vi skal holde oss unna. Se hva det har ført til. Det har gitt oss klimafornektelse. Det har gitt oss kreasjonisme. 
Det finnes ikke noe sånt som apolitisk forskning, hevder­redaktøren i Science, H. Holden Thorp.

Tall: 33 forskningsartikler om covid-19 har så langt blitt trukket tilbake, ifølge bloggen Retraction Watch.