Hopp til hovedinnhold

Forskningsetikk i praksis

En gjennomlesing av boken Forskningsetikk vil kunne utstyre enhver med det nødvendige moralske kompass for å kunne være en aktpågivende forsker med god forskningsetisk integritet.

Omslag forskningsetikk nr. 2 2020
2020:2 Magasinet Forskningsetikk Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387-3094.

Bokomtale_Forskningsetikk av Dag Slotfeldt Ellingsen.jpg

Tittel: Forskningsetikk: yrkesetikk ved forskningsvirksomhet
Forfatter: Dag Slotfeldt-Ellingsen
UtgiverUniversitetsforlaget
Årstall: 2020
Antall sider: 384
ISBN: 978-82-15-04232-9

Av: Ole Herman Ambur, førsteamanuensis ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet og medlem i Forskningsetisk utvalg ved Universitetet i Oslo.

Moral er ikke noe «man bare kan lære seg», påpeker Dag Slotfeldt-Ellingsen, men noe som kommer gjennom bevisstgjøring av hvordan moral direkte spiller inn i en forskerhverdag. Det er nettopp hva boken hans bidrar til. Her finnes en kobling mellom forskningsetikk og yrkesetikk i en erkjennelse av at å være forsker også er et yrke.

Boken har en spesielt praktisk tilnærming til forskningsetikk og dekker alt man trenger å vite om tematikken. Den er godt og lett skrevet og bør være pensum for både forskere og studenter.

Boken vil også kunne tjene som verktøy for dem som administrerer forskning, og for dem som måtte være involvert i behandling av mistanke om brudd på forskningsetiske normer. Ikke minst synes den uvurderlig for god prosjektledelse, som kanskje er det viktigste kunnskapshullet i forskningsmiljøer der det har skjedd vitenskapelig uredelig praksis.

Et suverent oppslagsverk

I undervisning av nye forskerspirer på masterutdanning får de gjerne råd om å bruke en time eller to på innholdsfortegnelsen. Sjelden har det rådet vært bedre egnet enn til denne boken. Den er meget ryddig organisert i tre deler, og innholdsfortegnelsen stekker seg over hele tolv sider. Det gjør den helt suveren som oppslagsverk for enhver som raskt måtte trenge å finne frem informasjon om en bestemt type forskningsetisk problemstilling.

Bokens tredeling er også meget god, da de enkelte delene kan synes rettet mot lesere med ulike behov og forskjellig forkunnskap om forskningsetikk.

Del 1 er en generell omtale av forskningsetikken, med oversikt over gjeldende lovverk og retningslinjer. Den synes skreddersydd for studenter som skal starte en forskerkarriere, og for ledere som selv ikke er forskere. Del 2 handler om praktisk forskningsetikk som den enkelte forsker og stipendiat vil møte under planlegging og gjennomføring av et prosjekt. Del 3 tar for seg forskningsetisk forvaltning og forløp ved brudd og mistanke om brudd på god forskningsetisk praksis.

Dagsaktuelle problemstillinger

Boken er virkelig oppdatert om vår tid. Den tar for seg dagsaktuelle problemstillinger knyttet til internettforskning, brukermedvirkning, åpen publisering og bortkastet forskning.

Der det er fagspesifikke retningslinjer, går den ikke alltid i dybden, men henviser til de relevante kildene. Dermed skal det være mulig å finne frem i en økende mengde lover, regelverk, retningslinjer og anbefalinger. Forskning er i dag langt på vei prosjektbaserte samarbeid mellom ulike aktører, og boken kommer også inn på internasjonale anbefalinger for god forskningsetisk praksis.

Det vanligste forskningsetiske konfliktområdet i Norge i dag handler om medforfatterskap. Etter min erfaring er dette langt vanskeligere å forstå og forvalte enn de ryddige retningslinjene skulle gi grunn til å tro. Boken inneholder en fin utdypning om forskjellige krav til medforfatterskap i forskjellige disipliner og hvilket ansvar det innebærer å være medforfatter.

Gjennom sin anvendelighet og bredde er boken en solid berikelse til litteraturen om forskningsetikk.