Hopp til hovedinnhold

Mener oljesaken ga en oppvåkning

I 2014 fikk universitetene kritikk for å være lite bevisst sitt ansvar i oljeforskningen og ha for dårlig oversikt. Seks år etter er situasjonen langt bedre, mener de to mest sentrale aktørene.

Rektor Dag Rune Olsen viser fram vindkraftforskningen ved Universitetet i Bergen til statsminister Erna Solberg. Foto: Bjørn Erik Larsen / Bergens Tidende / NTB.
Omslag forskningsetikk nr. 2 2020
2020:2 Magasinet Forskningsetikk Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387-3094.

30 år i forskningsetikkens tjeneste

I løpet av sin 30-årige historie har De nasjonale forskningsetiske komiteene behandlet flere hundre saker, gitt ut et titalls rapporter og antologier, og utarbeidet retningslinjer og veiledere på en rekke områder.

Magasinet Forskningsetikk har spurt tidligere og nåværende ledere i sekretariat og komiteer om hvilke saker de synes har vært spesielt interessante eller viktige. Dette er én av dem.

Er dette noe vi skal engasjere oss i? Er det framtidsretta? Slike spørsmål var utgangspunktet for diskusjonen hos oss, og det var mange ulike synspunkt, forteller rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen.

Med «dette» mener han altså oljeforskning. Debatten ble utløst etter signering av Akademia-avtalen mellom daværende Statoil og UiB i 2013. Samarbeidsavtalen innebar at Statoil støttet UiB med 55 millioner kroner over fem år. Pengene skulle brukes på grunnforskning og utdanning innenfor fag- og kompetanseområder som var viktige både for UiB og Statoil.

Ett av spørsmålene som etter hvert dukket opp, var om forskningen som ble støttet, ville forlenge oljealderen. I så fall kunne det være i strid med flere punkter i de forskningsetiske retningslinjene, hevdet noen og pekte på punktene om bærekraft, biologisk mangfold og føre-var-prinsippet.

Rektor Olsen dykket ned i retningslinjene og endte med å sende en henvendelse til Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).

– Jeg ønsket å utfordre både oss selv, komiteene og retningslinjene. Hvis komiteene ikke har saker, får man heller ikke brynt retningslinjene og diskutert realiteter opp mot hverandre, sier Olsen.

Samfunnsansvar og bærekraft

Øyvind Mikkelsen var nyutnevnt leder i NENT da henvendelsen fra UiB kom. Han forteller at komiteen valgte å gjøre saken mer allmenngyldig. NENT ba om informasjon fra både universitetene og de som finansierer forskningen – ikke bare Statoil, men også Norges forskningsråd og departementene.

– Det ble en omfattende sak hvor vi så på oljeforskning generelt opp mot de forskningsetiske prinsippene vi hadde den gang. Samfunnsansvar og bærekraft var de viktigste punktene vi løftet fram, sier Mikkelsen.

I NENTs retningslinjer fra den gang het det blant annet at man skulle vise forsiktighet med forskningsvirksomhet som kan ha store negative konsekvenser for miljøet eller mennesker.  

Komiteen fastslo at en sterk avhengighet av petroleum på sikt ikke er bærekraftig. Da ble et sentralt spørsmål om samarbeidet mellom forskningsinstitusjonene og petroleumsnæringen ville bidra til eller hindre en bærekraftig utvikling med omstilling til fornybar energi.

Tosidig samarbeid

Samarbeid med offentlige og private aktører blir sett på som en viktig del av universitetenes samfunnsoppdrag. Samtidig kan det være en utfordring for den frie og uavhengige forskningen, påpekte NENT. 

– Det som kanskje var mest overraskende, var at universitetene ikke hadde så god oversikt over omfanget av petroleumsforskningen sin, og hvem som finansierte den, sier Mikkelsen.

Komiteen ønsket også at universitetene i større grad tok opp overordnede spørsmål om egen rolle i kunnskaps­produksjon innen energi og klima.

Et uoversiktlig felt

Ifølge komitélederen viste det seg at Akademia-avtalen, som var utgangspunktet for henvendelsen, på mange måter var den ryddigste delen av saken.

– Avtalen var kontraktfestet og ganske åpen når det gjaldt hvilke summer det var snakk om og hvem som stod bak. Universitetene stod også ganske fritt til å velge både forskningsmetode og til en viss grad forskningstema, forteller Mikkelsen.

For øvrig fantes det små og mellomstore prosjekter finansiert av næringen, der oversikten var dårligere, forklarer han.

Men penger fra det offentlige er heller ikke uproblematisk i denne sammenhengen, understreket NENT i sin uttalelse. Svarene NENT hadde fått fra de aktuelle departementene, tydet på at de ikke var sitt samfunnsansvar bevisst når det gjaldt oljeforskning.

Undertegnet nye Akademia-avtaler

Olsen ved UiB beskriver olje- og gass­forskning som «en politisk ønskesak».

– En betydelig del av denne forskningen er betalt av det offentlige. Samtidig er en tredjedel av universitetets totale forsknings­budsjett tuftet på olje- og gassinntekter, for eksempel gjennom skatteinntektene, påpeker han.

Disse forholdene må man ta med i betraktningen hvis man mener det er galt å ta imot penger fra olje- og gassrelatert industri, hevder rektoren.

Da NENTs retningslinjer ble revidert i 2016, ble det føyd til et helt nytt punkt: «Forskningen har et selvstendig ansvar for egen rolle i samfunnsutviklingen», heter det nå i retningslinjenes punkt 1. 

I 2018 undertegnet UiB og fem andre universiteter, ikke uten debatt, nye femårige Akademia-avtaler med Equinor.

Radikalt endret

Seks år etter at saken ble behandlet, er det ingen tvil om at bærekraft og samfunnsansvar er tydelig til stede på dagsordenen. Petroleumssaken har vært ett av flere tannhjul i denne prosessen, tror Mikkelsen.

UiBs forsknings- og utdanningsinteresser på klima- og energifeltet har blitt radikalt endret, i retning fornybar energi, forteller Olsen. Her har nok globale trender spilt en viktigere rolle enn NENTs uttalelse, anslår han.

Men saken har helt klart hatt betydning for den forskningsetiske refleksjonen ved universitetet, fastslår rektoren.

– Vi tok en forskningsetisk diskusjon knyttet til et stort og viktig samfunnsspørsmål og vår rolle i den sammenheng. Det har hatt konsekvenser for vurderinger på andre forskningsområder også, ikke bare når det gjelder penger, men alle typer bindinger og føringer, sier han.

Komitéleder Mikkelsen er til daglig professor i kjemi ved NTNU. Han opplever at universiteter og forsknings­institusjoner har fått bedre oversikt over både petroleumsforskningen og prosjektporteføljen generelt.

– Strategier og langsiktige mål om bærekraft følges tydeligere opp. Større prosjekter må rapporteres og vurderes opp mot disse målene. Kontrakter er mer formalisert. Likevel tror jeg universitetene har et forbedringspotensial, sier han.