Hopp til hovedinnhold

Oppdrag FOR godt utført?

Er oppdragsforskning skadelig for tilliten til forskning, spurte en utredning i 2003. – Selvsensur, føringer og styring foregår i alle typer forskning, understreker komitémedlem May-Len Skilbrei i dag.

May-Len Skilbrei
May-Len Skilbrei tror det vil være en vedvarende utfordring å holde en armlengdes avstand mellom de som finansierer forskning, og de som utfører den. Foto: Per Jørgen Ystehede / UiO.
Omslag forskningsetikk nr. 2 2020
2020:2 Magasinet Forskningsetikk Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387-3094.

30 år i forskningsetikkens tjeneste

I løpet av sin 30-årige historie har De nasjonale forskningsetiske komiteene behandlet flere hundre saker, gitt ut et titalls rapporter og antologier, og utarbeidet retningslinjer og veiledere på en rekke områder.

Magasinet Forskningsetikk har spurt tidligere og nåværende ledere i sekretariat og komiteer om hvilke saker de synes har vært spesielt interessante eller viktige. Dette er én av dem.

Det er ikke slik at oppdragsforskningssektoren er «dirty», mens vi i universitetssektoren er helt rene, fastslår Skilbrei.

Hun er medlem i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, NESH. Til daglig jobber hun som instituttleder ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. 

Refleksjonene hennes kommer i sammenheng med at Magasinet Forskningsetikk har trukket fram den 17 år gamle rapporten «Oppdragsforskning: åpenhet, kvalitet, etterrettelighet». Var det slik at forskere kunne «kjøpes», og at oppdragsgivere kunne «bestille» de resultatene de ville ha? Og ville det i så fall være ødeleggende for folks tillit til forskningen?

Dette var blant spørsmålene De nasjonale forskningsetiske komiteene undersøkte på oppdrag fra Stortinget.

Én av fire hadde opplevd konflikt

En viktig del av utredningen var intervjuer med nesten 1300 forskere om hvordan de opplevde å arbeide på oppdrag.

– Ingen hadde systematisk undersøkt forskningsetiske spørsmål innenfor oppdragsforskning tidligere, forteller Matthias Kaiser. Han var sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og ledet utredningen.

I intervjuene oppga blant annet 27 prosent av forskerne at de hadde opplevd konflikt med oppdragsgivere i gjennomføringen av forskningen, særlig knyttet til spørsmål om data og metode. 14 prosent hadde opplevd konflikt i publiseringsfasen.

Trodde problemet var løst

Rapporten konkluderte likevel med at norsk oppdragsforskning i det store og hele holdt en akseptabel forskningsetisk standard. «Dermed kan det hevdes at det står bedre til med oppdragsforskningen enn Stortinget synes å frykte og kritisk medieomtale synes å tilsi», het det.

Industrien, med unntak av legemiddelindustrien, fikk overraskende gode skussmål.

– Det offentlige som oppdragsgiver var derimot mer problematisk, fra kommune- og fylkesforvaltning til departement. Disse prøvde i større grad å legge seg opp i hvordan forskningen skulle gjennomføres, og hva som skulle ut til offentligheten. Det var en overraskelse, forteller Kaiser. 

Én av anbefalingene i rapporten var at Utdannings- og forskningsdepartementet tok ansvar for å utarbeide en mal for standardkontrakter for oppdragsforskning. Allmenne forskningsetiske retningslinjer skulle ligge til grunn, og kontrakten skulle styrke forskningsinstitusjonenes interesser overfor sterke oppdragsgivere.

I 2006 var en standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag klar.

– Med en slik avtale trodde vi at problemet var løst. Nå vet vi at mange oppdragsgivere med sterke interesser omgår standardavtalen. Ved å kalle noe for «konsulentoppdrag» blir man underlagt andre betingelser, forklarer Kaiser.

Kamuflerte problemer

Siden rapporten fra 2003 har forskningens rolle i politikken blitt forsterket. Vi har fått en kunnskapsbasert politikk hvor tiltak baseres på best mulig kunnskap om effekten av virkemidlene. Men noen hevder vi også har fått en politisk basert kunnskap: Politikken ligger klar på forhånd, og man vil ha en rapport som underbygger den.

– Dette er satt på spissen, men det skjer, sier Kaiser.

De siste årene har forskningens frihet og politisk styring vært et viktig tema for både NESH og Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).

– På papiret er det selvsagt ingen som er imot at forskere skal ha frihet, og ingen vil si at de har tenkt å styre forskerne, sier May-Len Skilbrei.

Likevel skjer det. I sin forskningsvirksomhet har hun har selv opplevd at representanter fra myndighetsorganer ikke er fornøyd med retningen forskningen tar, men presenterer kritikken som «kvalitetsproblemer».

Når forskningsetiske problemer kamufleres, blir det vanskelig å ta dem opp, påpeker Skilbrei.

Må spille på lag for å få penger

Hun tror også forskernes kritiske sans er mindre skjerpet når de gjør forskning på initiativ fra myndigheter.

– Siden offentlige myndigheter ikke har direkte økonomiske interesser i forskningen de bestiller, tenker vi kanskje lett at de har gode intensjoner. Dermed kan det oppstå en bias som gjør at vi ikke ser relasjonen som like maktfull som vi ville gjort med private oppdragsgivere.

Skilbrei er opptatt av at styring ikke bare forekommer i oppdragsforskning og i en direkte form. Det kan like gjerne skje når Forskningsrådet eller EU lyser ut midler gjennom sine programmer,

– Hvis vi vil ha finansieringen, må vi spille på lag og bidra med forskning innenfor de premissene som settes. Kutt i finansieringen av universitetene og økonomiske utfordringer for forskningsinstituttene kan påvirke maktbalansen i sektoren. Da kan det bli vanskeligere å beskytte forskningsinterne hensyn, inkludert forskningsetikk, sier hun. 

– Vi er ikke bortskjemte

Men hvordan gå utfordringene i møte så godt det lar seg gjøre? Kaiser mener det er på tide med en ny utredning av oppdragsforskningen, gjerne et internasjonalt samarbeid med De nasjonale forskningsetiske komiteene i spissen.

Ellers mener han åpenhet er det beste svaret – åpenhet om alle data, finansiering og resultater.

– For å øke bruken av standardkontrakten, hvem er det som må skjerpe seg, oppdragsgiver eller oppdragstaker?

– Begge. Oppdragsgiver velger ofte den formen som er mest opportun for dem, og må klart skjerpe seg. Men forskerne må også være veldig tydelige på hvordan ting skal gjøres, og understreke at de ikke jobber på konsulentbasis hvis det er tilfellet, sier Kaiser.

Skilbrei mener det er viktig å synliggjøre årsaken til at forskere er opptatt av forskningens frihet, for å forebygge at den kommer under press.

– Det er ikke fordi vi er bortskjemte og vil ha alt på våre premisser. Det handler om at vi ikke vil reprodusere den virkelighetsforståelsen som oppdragsgiver har, og at det er i samfunnets interesse at vi bringer noe nytt til torgs.

Samtidig oppfordrer hun forskere til å fortelle om situasjoner der det har vært vanskelig å holde en armlengdes avstand.

 

– Vi vil please, komme i avisa og få nye oppdrag. Vi må reflektere mer over hvordan vi ved å være lojale og lydige selv bidrar til at disse utfordringene oppstår.