Hopp til hovedinnhold

Aktuelt

Korte nyheter fra hele verden: Russland vil korrigere ­«trøblete» tenåringer. Ny forskningsetisk veileder for forskning i lav- og mellominntektsland. Og: Omdiskutert koronastudie går i gang.

Ulv med tidsskift liggende over ryggen
Illustrasjon: David Parkins / Nature
Omslag forskningsetikk nr. 1 2021 med oppslagsbilde av Mari Sundli Tveit
2021:1 Magasinet Forskningsetikk Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387-3094. 

Russland vil korrigere ­«trøblete» tenåringer 

Seks lokale skoler i Sibir skal delta i et banebrytende genetisk forsøk hvor formålet er å oppdage og korrigere avvikende oppførsel. Det skriver avisen Siberian Times. 

Bak prosjektet står utdanningsavdelingen i byen Novosibirsk, Institutt for cytologi og genetikk og selskapet VedaGenetics.  

Munnhuleprøver fra frivillige skoleelever i alderen 11–17 år skal analyseres for gener som påvirker nivåer av aggresjon, kreativitet og intellekt. Resultatene blir levert tilbake til skolene, hvor lærerne kombinerer dem med tidligere utførte psykologiske tester. Deretter kan de avgjøre om et barns oppførsel må «korrigeres for å re-kanalisere energien i en mer fredelig retning» ved hjelp av fritidsaktiviteter og psykologer. 

Ungdom med genetisk disposisjon for aggresjon kan for eksempel styres inn i egnet idrett, som boksing. 

Kilde: Siberian Times, High North News 

 

Ny forskningsetisk veileder  

I januar ble veilederen for medisinsk og helsefaglig forskning i lav- og mellominntektsland utgitt av Den forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM). 

Veilederen er utarbeidet for å ivareta grunnleggende forskningsetiske prinsipper for slik forskning. Det innebærer blant annet at forskningen skal ha lokal relevans og nytteverdi. Den skal også utføres med respekt for og være til fordel for personene det forskes på, og felleskapet de er en del av. 

Veilederen er ment som en hjelp både til forskere som planlegger å forske i lav- og mellominntektsland, og i den etiske vurderingen for regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).  

Veilederen kan finnes på nettsidene til De nasjonale forskningsetiske komiteene.

 

Røverne rår i populær database 

«Hvis jeg har sett lenger, er det fordi jeg har stått på skuldrene til kjemper». Denne metaforen brukes ofte om hvordan forskeres egne bidrag og vurderinger alltid bygger på andres.  

Men ikke alle kjempers skuldre er like trygge å stå på. Ifølge en ny studie publisert i Scientometrics er mer enn 300 potensielle røvertidsskrifter inkludert i den ledende akademiske databasen Scopus. I perioden 2015–2017 kom mer enn 160 000 artikler i databasen fra disse tidsskriftene.  

Røvertidsskrifter kjennetegnes av tvilsom publiseringspraksis og dårlig eller til og med uredelig forskning. Frykten er at forskere, uten å være klar over det, baserer seg på røverartikler, og dermed produserer upålitelig forskning selv.  

Scopus, som er drevet av forlaget Elsevier, forteller at de jobber med å rette opp i problemene.  

Kilde: Nature 

 

Sitatet: 

«Videre er det ingen sterke bevis for at fremragende vitenskapsmenn har vært store publisister. Faktisk skrev menneskehetens mest innflytelsesrike transformatorer (f.eks. Jesus, Buddha, Sokrates og til og med Lao-Tse) aldri noe.»  

I et Letter to the editor i tidsskriftet Scientometrics kommenterer professor Antonio Fernández-Cano det han anser som et overdrevent og unødvendig publiseringsjag. 

 

Hvis ingen går i fella … 

De siste ti årene har det blitt åpenbart at mye psykologiforskning på mennesker ikke er representativ. Blant annet er befolkningen i vestlige, rike og demokratiske land kraftig overrepresentert. Nå tar nye retningslinjer, STRANGE, opp kampen mot slike skjevheter, eller bias, i forskning på dyreatferd.  

Genetikk, oppfostring og såkalt selv­selektering er noen av faktorene som kan påvirke hvordan dyr oppfører seg i eksperimenter. Kanskje er det bare de modigste dyrene som bokstavelig talt går i fella og dermed kan forskes på. Og viltfangede dyr kan ha annen atferd enn laboratoriedyr.  

Resultatet kan bli funn som er upålitelige eller lite generaliserbare. 

Tidsskriftet Ethology er det første som tar i bruk retningslinjene. Forskere som vil publisere der, må nå evaluere og diskutere hvordan slike mulige skjevheter kan påvirke resultatene deres.  

Kilde: The Scientist  

 

Omdiskutert koronastudie går i gang 

Britiske myndigheter har nå godkjent en studie der frivillige deltagere skal smittes med koronaviruset. Studien har vært omdiskutert på grunn av risikoen deltagerne blir utsatt for.  

I den første delen av prosjektet vil uvaksinerte deltagere utsettes for koronavirus i kontrollerte, gradvis økende doser. I to uker etterpå blir de isolert og fulgt opp på sykehus. Målet er å finne den minste mengden virus som skal til for at en person utvikler covid-19. I andre del planlegger forskerne å utsette vaksinerte personer for viruset, og dermed sammenligne effekten av ulike vaksiner. 

Kilde: New York Times 

 

559 

kinesiske hjertepasienter døde av hjerteinfarkt mens de deltok i unødvendige medisinstudier i perioden 2008–2018. Det anslår en studie publisert i tidsskriftet BMJ. Statiner senker kolesterolnivået, og fra 2007 anbefalte medisinske retningslinjer i Kina slik behandling for visse typer hjerteproblemer. Likevel ble mer enn 2000 randomiserte statinstudier igangsatt etter dette. Mange pasienter fikk placebo, og gikk dermed glipp av potensielt livreddende medisiner.