Leder: De riktige refleksene

Forskernes pengebinge har fått ny sjef. Den 1. mars tiltrådte Mari Sundli Tveit som administrerende direktør i Norges forskningsråd – midt i en heftig debatt om organisasjonens rolle som forvalter av rundt ti milliarder årlige forskningskroner. 

Når Magasinet Forskningsetikk snakker med henne, vektlegger hun at Forskningsrådet har en viktig rolle med tanke på de raske samfunns­endringene vi står overfor, og de store klima- og bærekraftmålene som skal nås. Hun beskriver forskning og innovasjon som grunnmuren for å få det til. 

Med så sentrale oppgaver blir det enda viktigere å være på når det gjelder forskningsetikken, mener Sundli Tveit. «Dette er et arbeid man aldri kan slippe av syne, og som må sitte i ryggmargen», uttaler hun. Det handler om tilliten til forskningen og forskerne. 

Ingen nye lovnader 

Institusjoner som finansierer forskning, kan spille en viktig rolle i å sikre etikk og integritet. I noen land går finansierende institusjoner lenger enn i Norge, for eksempel ved at forskere som jukser, kan bli utestengt fra finansieringsordninger i en periode. 

Forskningsrådet har gjort enkelte nye grep på området. For litt over et år siden ble søknads­prosedyrene endret med tydeligere vektlegging av etikken. Sundli Tveit nevner ingen konkrete planer, men åpner for et større samspill mellom forskningsinstitusjonene, Forskningsrådet og De nasjonale forskningsetiske komiteene på dette området.  

Ellers følger hun Forskningsrådets tidligere linje med å understreke at ansvaret for å etterleve etiske retningslinjer og lovverk ligger hos de enkelte forskningsvirksomhetene og forskerne selv.  

Manipulasjon og forfalskning 

Forskningsetikkloven fra 2017 pålegger forskere å opptre med aktsomhet og forskningsinstitusjoner å sikre at forskningen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Institusjonene må behandle saker om mulige brudd og skal ha et redelighetsutvalg.  

Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo har vist at de tar dette ansvaret på alvor. I denne utgaven av Magasinet Forskningsetikk forteller vi historien om en ansatt som varslet. Det endte som en av de største granskingene av vitenskapelig uredelighet i de to institusjonenes historie. 

En rekke vitenskapelige artikler med utspring fra samme forskergruppe inneholdt manipulerte og forfalskede eller fabrikkerte data, ifølge granskerne. Forskningsfusket foregikk over en lengre periode. 

Og avsløringene fikk konsekvenser: Gruppelederen mistet jobben som forsker. Forskningsledelsen ved sykehuset følger også opp den skarpe systemkritikken, som blant annet går på manglende opplæring og rutiner for databehandling.  

Det er betryggende å høre at to av de største forskningsinstitusjonene i landet tar både mistanker om fusk og faktiske avsløringer seriøst. Målet må være at flere går foran som gode eksempler, og at alle aktørene på feltet samarbeider for å få etikken til virkelig å sitte i ryggmargen. Da øker også sjansen for at etiske brudd og juks både forebygges og ryddes opp i.