Hopp til hovedinnhold

Aktuelt

Korte nyheter fra hele verden: Karolinska Institutet fjerner navnespor etter raseforskere. Vellykket grisetransplantasjon. Og: Advarer mot umoralsk kode 

En gris kikker over et gjerde
Illustrasjonsbilde: Shutterstock
Anine Kierulf utenfor juridisk fakultet i Oslo
2021:3 Magasinet Forskningsetikk Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387-3094

Fjerner navnespor etter raseforskere 

Anders Retzius og sønnen Gustav Retzius arbeidet og forsket ved Karolinska Institutet på 1800-tallet. De rangerte folkeslag etter «lang- og kortskaller», en kategorisering som blir sett på som rasistisk i våre dager. Nå vil ikke universitetet lenger være assosiert med de to Retzius-ene. 
 
KIs rektor Ole Petter Ottersen har bestemt at alle spor etter de to raseforskerne skal fjernes fra campus. Navneskilt med det famøse etternavnet blir fjernet, og «Retzius­laboratoriet» og «Retzius’ väg» blir dermed historie. 
 
Det var Studenter för en rättvis vård och akademi (Sträva) som framførte kravet. Kravet ble deretter behandlet i en rådgivingsgruppe nedsatt av Ottersen.  
 
Kilde: Universitetsavisa 

 

Vellykket grisetransplantasjon 

Mangel på organer til transplantasjon er et stort problem. Forskere har lenge forsøkt å dyrke organer i griser til bruk i mennesker, uten å lykkes. Avstøting er et stort problem. Nå har kirurger i New York klart å feste en nyre fra en genmodifisert gris til en pasient og fått den til å fungere normalt.  
 
Nyren ble festet til blodårer på utsiden av kroppen til en person som var hjernedød, men som ble holdt kunstig i live. I 54 timer observerte forskerne nyrens funksjon. 
 
Forsøket omtales som banebrytende. Det er likevel en lang vei til eventuell bruk på pasienter, blant annet av etiske og medisinske årsaker.  
 
Kilde: New York Times 

 

Advarer mot umoralsk kode  

Nettgiganter som Facebook, Google, Snapchat og TikTok får stadig mer pepper. Én av kritikerne er Petter Bae Brandtzæg, sjefsforsker ved SINTEF Digital og professor ved Universitetet i Oslo. 
 
Han mener teknologiutviklingen altfor ofte blir styrt utelukkende av teknologer, og at de sosiale konsekvensene av algoritmene bak tjenestene blir glemt. Ifølge Bae Brandtzæg er hovedutfordringen engasjementsbaserte algoritmer. Disse følger logikken til «oppmerksomhets­økonomien» og dytter brukerne inn i dårlige og skadelige former for engasjement. 
 
Reguleringer som gir mer kontroll til brukerne, er én av løsningene, men også utviklerne må ta ansvar, ifølge professoren. Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagfelt som kan si noe om hvordan teknologien påvirker samfunnet og enkeltmennesker, må inn i utviklerutdanningene. I tillegg bør etikken få mer plass. 
 
– Å ha på plass et etisk rammeverk for utviklerne er veldig viktig, sier Bae Brantdzæg til Kode24. 

 

SITATET
Hvis vi havner i den situasjonen at det ikke lenger er mulig å formidle vitenskapelige funn og resultater til det norske samfunnet på en presis og god måte, vil det være svært beklagelig.  
 
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) uttaler seg til Klassekampen om akademisk språk og anglifisering 

12 millioner kroner... 

...ble delt ut gjennom Forskningsrådets samiske program i 2021. I forslaget til statsbudsjett for 2022 er det ikke satt av noen midler til dette programmet.  
 
– Det er som om vi setter utviklingen av det samiske samfunnet på pause, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen i en pressemelding.