Anine Kierulf utenfor juridisk fakultet i Oslo

2021:3 Magasinet Forskningsetikk

Anine Kierulf maner til ytringsmot

Anine Kierulf snakker om fornuft og følelser i formidlingen, Riksrevisjonen kritiserer universitetene og høgskolene, og ekspertene gir råd om medforfatterskap.

Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387-3094

I hvilken grad har de 21 statlige universitetene og høgskolene lagt til rette for at forskningen deres følger forskningsetikkoven og anerkjente forskningsetiske normer og regler? Det har Riksrevisjonen undersøkt, og tilstanden er ikke noe å rope hurra for. 

Riksrevisor Per Kristian Foss sier til Magasinet Forskningsetikk at enkelte av funnene er bekymringsverdige. Vi har også har også snakket med Kunnskapsdepartementet, ledelsen ved noen av forskningsinstitusjonene, og De nasjonale forskningsetiske komiteene. Fra alle hold kommer løfter om å ta grep om situasjonen. 

Hva er det greit at forskere sier og gjør i offentligheten? Førsteamanuensis Anine Kierulf er en ivrig deltager i ytringsfrihetsdebatten. Hun har tatt til orde for mer innestemme og nyanser. Til Magasinet Forskningsetikk understreker hun også betydningen av meningsbrytning, medietrening og mot. 

I forrige utgave av Magasinet Forskningsetikk fortalte vi historien om en norsk forsker som for 20 år siden ønsket å sette sine egne cellekjerner inn i eggceller fra mus. I denne utgaven av magasinet følger vi opp med en artikkelserie om hvordan forskning på stamceller flytter etiske grenser. I flere tiår har forskere vært enige om ikke å la menneskeembryo utvikle seg i mer enn to uker på laboratoriet. Endringer i internasjonale retningslinjer på feltet åpner for nye muligheter og skaper debatt. 

Forskere oppfordres til å samarbeide mer med hverandre, både innenlands og med kolleger i andre land. Men hvem skal stå som forfattere på artiklene som skrives, og i hvilken rekkefølge? Konflikter om medforfatterskap er velkjent for redelighetsutvalg og forskningsetiske utvalg. Vi gir deg ekspertenes beste tips for et smertefritt samarbeid. 

Takk, kjære leser, for følget i 2021. God lesning, god jul og et riktig godt nytt år!  

Filtrer liste
Filtrer liste
  • (6)
  • (1)
  • (1)
  • (1)

Leder: Taushet er ikke gull

Men det krever sin kvinne å diskutere forskning i offentligheten.

Omfattende etikk-kritikk fra Riksrevisjonen

Universitetene og høyskolene har ikke gode nok systemer for å ivareta forskningsetikken, fastslår Riksrevisjonen. De nasjonale forskningsetiske komiteene synes funnene er bekymringsverdige.

En guide til redelighet

Hva skal til for å være en redelig forsker ved Universitetet i Oslo? Det skal institusjonens nye standard for forskningsintegritet gi svaret på.

Stamcelleforskar: - Vi dyrkar ikkje menneske

Ei rekke forskarmiljø i utlandet vil dyrke menneske-embryo på laboratoriet i meir enn 14 dagar. Fram til no har dette vore ei definitiv grense.

Kallar Livsvitskapsbygget historielaust

– At ingen rom i herberget er tiltenkt humaniora eller samfunnsvitskap, tyder på ei utdatert forståing av kva livsvitskap er, seier professor Jan Helge Solbakk.

Helseforskningsloven er moden for revisjon

I 12 år har helseforskningsloven utgjort den juridiske rammen for medisinsk og helsefaglig forskning. Mye god etikk ligger innbakt i loven, men den har også sine svakheter. Nå er det på tide med en evaluering.

Aktuelt

Korte nyheter fra hele verden: Karolinska Institutet fjerner navnespor etter raseforskere. Vellykket grisetransplantasjon. Og: Advarer mot umoralsk kode 

Krokket avgjorde forfatterrekkefølge

En artikkel i Journal of Animal Ecology fra 1974 har en litt uvanlig fotnote: «Forfatterrekkefølgen ble avgjort ved en krokket-serie på 25 spill avholdt på Imperial College Field Station sommeren 1973.»

Mitt dilemma: Dyreforsøk uten deling

Som lakseforsker både vil og må Stine Gismervik bruke så få individer som mulig. Men når regelverket mangler krav til deling av kunnskap etter dyreforsøk, blir jobben vanskelig.