Hopp til hovedinnhold

En guide til redelighet

Hva skal til for å være en redelig forsker ved Universitetet i Oslo? Det skal institusjonens nye standard for forskningsintegritet gi svaret på.

Bjørn Ramberg, leder i Forskningsetisk utvalg ved UiO
Bjørn Ramberg har ledet arbeidsgruppen som har lagd den nye standarden for forskningsintegritet.
Anine Kierulf utenfor juridisk fakultet i Oslo
2021:3 Magasinet Forskningsetikk Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387-3094

Hva er egentlig vitenskapelig uredelighet? Hvem har rett til å være medforfatter på en artikkel? Og hvilket ansvar har ulike parter for forskningens integritet når man samarbeider på et prosjekt? 
 
Dette er blant spørsmålene som omtales i dokumentet Standard for forskningsintegritet, som ble offentliggjort i oktober. Forskningsetisk utvalg og vitenskapsombudet ved UiO har ledet arbeidet, og standarden er vedtatt av universitetsstyret. 
 
– Standarden skal gjelde all forskning ved UiO, den skal gjøres kjent for alle og skape en felles forståelse av de relevante normene innen forskningsintegritet. Folk skal vite at det som står i dokumentet, forplikter de seg til, forklarer Bjørn Ramberg, leder i Forskningsetisk utvalg. 

Forskningsetikkens kjerne 

Strategi 2030 setter UiO som mål å ha en høy etisk standard i  gjennomføringen av forskning. Og i forskningsetikkloven pålegges forskere å følge anerkjente forskningsetiske normer, mens institusjonene skal sørge for opplæring i disse og ha et system for oppfølging av brudd og varsler. 
 
– Men loven sier ikke konkret hva disse normene er. Det er mye forskjellig der ute, så hvis vi skal klare å oppfylle ansvaret loven pålegger oss, må vi si hva som gjelder ved UiO, og skape et grunnlag vi kan peke på, sier Ramberg. 
 
Han forteller at mye av arbeidet har gått ut på å lage en prinsipiell avgrensning fra forskningsintegritet-begrepet opp mot det mer omfattende forskningsetikk. Beskyttelse av forskningsdeltagere og å sikre forskningens bidrag til samfunnsnytte trekkes i dokumentet fram som eksempler på eksterne normer. Disse er ikke tatt inn i den allmenne standarden.  
 
– Vi ser på forskningsintegritet som en slags kjerne i forskningsetikken. Integritet omfatter i hovedsak de interne normene som gjelder for all forskning uavhengig av fagfelt og disiplin. Disse kan oppsummeres som pålitelighet, ærlighet, respekt og ansvarlighet, forteller Ramberg.  

Ni anbefalinger 

Standarden gjennomgår både aktuelle bestemmelser i lovverket og relevante normsett som eksplisitt tar for seg forskningsintegritet. Den kommer også med ni anbefalinger om disse punktene:  

  • retten til å velge emne og metode 
  • akademisk frihet 
  • god henvisningsskikk 
  • interessekonflikter 
  • medforfatterskap 
  • offentliggjøring av forskningsresultater 
  • forskningsledere og veilederes ansvar 
  • kvantitative versus kvalitative mål 
  • samarbeid på tvers  

Standarden skal danne grunnlag for opplæring og følges i hele forskningsprosessen, fra planlegging til ferdigstilling.  
 
– Er standarden noe som ansatte ved UiO har savnet? 
 
– Gjennom de mange innspillene vi fikk i høringsrunden, fikk jeg inntrykk av at folk ved fakultetene er opptatt av dette, sier Ramberg.  
 
Han forteller at standarden skal være et redskap til bevisstgjøring, men også bidra til arbeidet med å sikre etterlevelse av loven.  
 
– For tiden utvikler vi også opplæringen i forskningsintegritet, samtidig som UiOs retningslinjer for behandling av mulige brudd er under evaluering. Her vil vi blant annet se nøye på den ferske rapporten fra Riksrevisjonen om forskningsetikk i universitets- og høyskolesektoren. 
 
Du finner standarden her.