Hopp til hovedinnhold

Les hele svaret fra KD om Riksrevisjonens rapport

Vi vil følge opp at UH-institusjonene etterlever regelverket på en god måte, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet. Her er deres utfyllende svar om Riksrevisjonens rapport.

Anine Kierulf utenfor juridisk fakultet i Oslo
2021:3 Magasinet Forskningsetikk Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387-3094

– Hva er deres overordnede reaksjon på resultatene som kommer fram i revisjonsrapporten?  
 
– Det er positivt at Riksrevisjonen tar opp temaet forskningsetikk. Det er med på å underbygge at forskningsetikk er viktig for kvaliteten i og tilliten til forskningen. Arbeidet med forskningsetikk er og må være, en integrert del av institusjonenes arbeid for høy kvalitet i forskningen.  
 
– Så mener jeg det er viktig å huske at det gjennomgående er god forskningskvalitet og høy tillit til forskningen i Norge. Det viktigste kvalitetsarbeidet i forskningen, både når det gjelder etikk og faglig innhold, skjer ved at andre i forskningsmiljøet vurderer, bruker og kritiserer publisert forskning.  
 
– I denne undersøkelsen har Riksrevisjonen lagt vekt på institusjonenes retningslinjer, kvalitetssikringssystemer og tilsvarende dokumenter. Riksrevisjonen har imidlertid ikke undersøkt hvordan institusjonen arbeider med forskningskvalitet i bredt, og Riksrevisjons funn om mangler i systemer gir derfor ikke grunnlag for å konkludere om hvorvidt kvaliteten på forskningen er rammet.  
 
– Hva synes dere om at institusjonene ikke har etablert system som legger til rette for at alle som arbeider med forskning, får tilstrekkelig opplæring? 
 
– Institusjonene skal følge opp sitt ansvar etter loven og sikre at forskningen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Det betyr bl.a. at de skal sikre at kandidater og ansatte får nødvendig opplæring. Departementet vil understreke dette ansvaret i tildelingsbrevene til institusjonene for 2022.  
 
– Hva kan bli konsekvensene av at institusjonene ikke har gode nok systemer for å sikre at mulige brudd blir oppdaget, behandlet og rapportert? 
 
– Regelverket rundt forskningsetikk må etterleves, og i ytterste konsekvens kan mangelfull etterlevelse true forskningskvaliteten og tilliten til forskningen.  
 
– Hva tror dere kan forklare den manglende etterlevelsen? Hvorfor har ikke institusjonene kommet lenger?  
 
– Det kan være flere grunner. Selv om institusjonene alltid har vært opptatt av forskningsetikk og forskningens kvalitet, så er forskningsetikkloven og kravene til institusjonenes internorganisering relativt ny. Riksrevisjonen sjekket etterlevelsen tre år etter at loven kom, og baserte seg videre bl.a. på resultatene fra en undersøkelse (RINO-undersøkelsen) som ble gjennomført tilbake i 2018.  
 
– En annen grunn er at institusjonene er ulike i størrelse og har ulike administrative systemer. For noen institusjoner kan det ha vært krevende å etablere nye rutiner og retningslinjer. Det er likevel alvorlig at dette ikke var på plass i fjor, og departementet vil følge opp dette. 
  
– Vi merker oss at Riksrevisjonen påpeker at det kan "være ulike oppfatninger av hva som er nødvendig opplæring og god forskningsetikk, det vil si anerkjente forskningsetiske normer." Her har De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) en svært viktig rolle å fylle som rådgiver for bl.a. forskningsinstitusjonene i det forskingsetiske arbeidet. 
 
– Hva tenker dere om at mange er usikre på definisjonen «vitenskapelig uredelighet» og hva som menes med «mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer»? Er loven utydelig her?  
 
– Definisjonen av vitenskapelig uredelighet i forskingsetikkloven er i all hovedsak en videreføring av definisjonen som ble etablert gjennom den forrige loven og opprettelsen av et apparat for behandling av slike saker. Det er ikke tvil om at det er vanskelig å tydelig definere dette i teorien, og at også grensedragningene i konkrete saker kan være svært krevende. Vi tror imidlertid ikke at lovendringer er rette virkemidlet for å avklare dette nærmere.  
 
– På samme måte som for innholdet i hva som er anerkjente forskningsetiske normer, så må dette drøftes av vitenskapssamfunnet selv, i tett samarbeid med bl.a. de forskningsetiske komiteene. Vi vil ellers påpeke at det ligger et ansvar på forskningsinstitusjonene å vurdere alle tilfeller der det er spørsmål om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, både alvorlige og mindre alvorlige.   
 
– Det kommer fram at mange virksomheter ikke har utarbeidet egne retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd. I rapporten trekkes det også fram at reaksjoner eller sanksjoner ikke er regulert i loven, og at dette kan føre til at relativt like saker behandles ulikt mellom institusjonene. Har loven overlatt for mye til institusjonene på blant annet disse områdene? 
 
– Vi er glade for at Riksrevisjonens rapport viser at det overordnede ansvaret for å sikre at forskningen skjer i samsvar med anerkjente forskningsetiske normer er lederforankret. Departementet forventer at alle institusjonene snarest utarbeider retningslinjer for behandling av saker om mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer.  
 
– Forskningsetikkloven regulerer ikke spørsmålet om sanksjoner eller andre reaksjoner på grunnlag av brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Det er både en rett og en plikt for en forskningsinstitusjon å vurdere sanksjoner eller reaksjoner i saker der det er fastslått brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Dette kan blant annet være arbeidsrettslige reaksjoner, tilbaketrekking av tildelt doktorgrad, tilbaketrekking av publikasjoner eller pålagt etikkopplæring.  
 
– I høringen av loven pekte noen høringsinstanser på behovet for felles anbefaling av sanksjoner, for å sikre tilnærmet lik praksis ved institusjonene. Departementet konkluderte med at det kan vurderes om Granskingsutvalget på et senere tidspunkt, gjennom å samle praksis fra institusjonene, kan utvikle en veileder på området. 
 
– Rapporten fastslår at ulike sider ved institusjonenes praksis kan føre til at mulige alvorlige brudd ikke blir oppdaget. Hva ser dere for dere kan være mulige konsekvenser av dette? 
 
– Bakgrunnen for forskningsetikkloven av 2017 var at departementet mente at større (de mest alvorlige) sakene blir fanget opp, men at arbeidet ved institusjonene lokalt må styrkes for blant annet å hindre at mindre småsnusk utvikler seg til større saker og for å forhindre at det etablerer seg kulturer for mindre god forskningsetikk. Vi har ikke grunnlag for å tro at det er alvorlige saker som ikke blir oppdaget.  
 
– Forvaltningsorganet De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) er det viktigste fagorganet for forskningsetikk. FEK er bl.a. et rådgivende organ overfor både myndigheter, forskningsinstitusjoner og andre i forskningssamfunnet, og skal ha en «vaktbikkje-funksjon» til beste for forvaltningen og for forskningen generelt. I sin årsmelding for 2020 skriver de bl.a. at "(f)or dei rådgivande komiteane (NENT og NESH) er det ein tendens til at det kjem færre førespurnader frå forskarar som ber om råd i konkrete prosjekt. Dette kan tyde på at institusjonane langt på veg skjøttar arbeidet med forskingsetikk og fremjar etisk god og ansvarleg forsking." Forskningsrådets undersøkelser om folks tillit til forskning viser også gode resultatet. Dette er positivt. Departementet vil drøfte resultatene av Riksrevisjonens undersøkelse med FEK, og vurdere hvordan disse kan og bør følges opp i deres virksomhet.  
 
– Riksrevisjonens rapport er begrenset til de statlige forskningsinstitusjonene i UH-sektoren. Hvilken oversikt har dere over det forskningsetiske arbeidet ved de private institusjonene?  
 
– Vi har ikke oversikt over de private høyskolene som mottar statstilskudd fra KD. Departementet vil ta opp spørsmålet og bl.a. vise til Riksrevisjonsrapport i tilskuddsbrevene til private høyskoler for 2022.  
 
– Riksrevisjonen retter kritikk også mot KD. Hva er deres respons til det? Har dere ikke gjort jobben deres bra nok? 
 
– Vi har fått en ny lov som skal sikre god forskningsetikk gjennom bl.a. krav til organiseringen av det forskningsetiske arbeidet ved institusjonene – og vi må godta at det tar noe tid før loven blir full ut implementert. Vi vil følge opp at UH-institusjonene etterlever regelverket på en god måte.  
 
– Det viktigste verktøyet vi har for å fremme god forskningsetikk er forvaltningsorganet De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK), sammensatt av administrasjon, og tre faglig uavhengige komiteer og et utvalg. FEK fyller en svært viktig rolle på området, og har blant annet betydelig kontakt med alle institusjonene. Departementet vil drøfte Riksrevisjonens rapport med FEK for sammen å vurdere om det for eksempel er behov for endrede prioriteringer. 
 
– Hvordan vil dere følge opp rapporten? Kommer dere til å sette i verk konkrete tiltak? 
 
– Departementet vil følge opp eventuelle avvik og mangler rundt dette i styringsdialogen med den enkelte institusjon.

– I tillegg til oppfølging overfor universiteter og høyskoler, vil departementet arbeide videre med problemstillinger om tillit til forskningsbasert kunnskap. Dette inkluderer også  forskningsetiske problemstillinger i revideringen av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning som nå foregår. Ny langtidsplan skal etter planen legges fram høsten 2022.