Universitetenes demokratiske ansvar
Den akademiske friheten er under press i flere deler av verden. Skal vi følge retorikken i Ronald J. Daniels’ bok, kan universitetene og høgskolene ta grep ved å bidra til å sikre det liberale demokratiet.
Tittel: What universities owe -democracy
Forfattere: Ronald J. Daniels med Grant Shreve og Phillip Spector
Utgiver: Johns Hopkins University Press, Baltimore
Årstall: 2021
Antall sider: 322
ISBN: 978-1-4214-4269-3
Bakteppet for boka er utviklingen i flere land i Øst-Europa, hvor den akademiske friheten trues i takt med svekkelsen av det liberale demokratiet. Mens boka ble skrevet, ble den amerikanske kongressen angrepet 6. januar 2021 – et tydelig tegn på at ikke alt står bra til med demokratiet i USA heller.
Å angripe universiteter, og å forsøke å styre forskning og utdanning, har lang tradisjon i autoritære regimer. Det var nettopp nazistenes trusler mot den frie vitenskapen som var utgangspunktet for Robert Merton da han formulerte normene han mente måtte ligge til grunn for all vitenskap. Disse ble senere kjent som CUDOS-normene.
Daniels, som er rektor ved Johns Hopkins University, mener å kjenne igjen visse trekk i autoritære regimer i dag, og noe av den samme retorikken også i USA. Det krever handling, i Daniels’ øyne særlig fra universitetene. De har nemlig en viktig plass i utviklingen av det liberale demokratiet, som et sted for fornuft og fakta, for å utfordre etablerte sannheter og for ideer som forandrer synet på verden rundt oss.
Foreslår løsninger
Boka er delt i fire temaer som er viktige for universitetenes rolle i demokratiutviklingen, og Daniels foreslår løsninger innenfor hvert tema.
Del 1 handler om universitetenes ansvar for å sikre sosial mobilitet, blant annet gjennom opptak av studenter. Del 2 tar for seg hvordan undervisningen må gi studentene kunnskap om demokrati og samfunn. Del 3 setter søkelys på forskningen og hva som må til for å gi samfunnet rask tilgang til kvalitetssikret kunnskap og sikre folks tillit til den. Den siste delen handler om sosial interaksjon på universitetet og hvordan institusjonen kan fremme mangfold og dialog på tvers.
Daniels går historisk til verks og viser på en god måte hvordan amerikanske universiteter til ulike tider har hatt ulik oppmerksomhet på disse fire områdene. Han beskriver gode initiativer for å håndtere utfordringer. Samtidig belyser han hvordan andre forhold har dratt i feil retning og bidratt til at universitetene tilsynelatende har glemt rollen de har i demokratiutviklingen.
Litt nærsynt
Bokas kontekst er amerikansk og litt nærsynt. Det er derfor ikke alt som er overførbart til norske forhold. For eksempel har vi ikke opptak av studenter basert på foreldrenes tilhørighet til universitetet, den ekstreme polariseringen eller den samme graden av scenenekt og populistisk antiakademisk retorikk.
Vi har likevel tendenser også her, med forsøk på politisk styring av forskningen og hets av forskere som fronter upopulære standpunkter. Dette har ført til viktige debatter om den akademiske friheten også i Norge, med en NOU om akademisk ytringsfrihet som foreløpig siste tilskudd.
Skal vi følge Daniels' argument, er det viktig at universitetene og høgskolene framover ikke bare roper høyt om egen akademisk frihet og institusjonell autonomi, men også tar sin del av den jobben det er å sikre det liberale demokratiet.