Forskningsmiljøer kan få «hjelpetelefon»
Myndighetene foreslår nå et kontaktpunkt som skal gi råd om risiko og sikkerhet i internasjonalt kunnskapssamarbeid. – Dette trenger vi, sier NUPI-forsker Hans Jørgen Gåsemyr.
En spionasjesiktet gjesteforsker i Tromsø og en fengselsdom mot en tysk-iransk professor ved NTNU. Disse hendelsene har de siste månedene aktualisert utfordringene med internasjonalt kunnskapssamarbeid. Men myndighetene har lenge jobbet med løsninger for å styrke sikkerheten i dette komplekse feltet.
Blant annet utarbeides det retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid i regi av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Retningslinjene er tenkt som en ressurs for kunnskapssektoren og skal ikke være rettslig bindende.
20. januar 2023 sendte HK-dir retningslinjene til Kunnskapsdepartementet (KD). Et av forslagene er å opprette et kontaktpunkt der forskere og institusjoner kan få råd.
– Vi suger ikke dette av eget bryst. Vi har loddet stemningen blant en rekke aktører i kunnskapssektoren og vært på besøk i Nederland for å se hva de gjør der. Vi har et godt grunnlag for å foreslå dette, sier seniorrådgiver Hege Toje i HK-dir.
Frykter hindre for samarbeid
Toje påpeker at det ofte er svært vanskelige vurderinger som skal gjøres, der relevant informasjon også kan være hemmeligstemplet. Her kan det være en støtte for institusjonene å kunne rådføre seg, slik at de står stødigere i vurderingene sine.
Erfaringer fra Nederland
I januar 2022 opprettet Nederland sitt kontaktpunkt for kunnskapssikkerhet. Rundt 150 spørsmål kom inn i løpet av året, skriver en representant til Magasinet Forskningsetikk. Her er noen av erfaringene:
De fleste spørsmålene kom fra sikkerhetskoordinatorer ved kunnskapsinstitusjoner.
Spørsmålene handlet ofte om hvorvidt man kunne samarbeide med en utenlandsk kunnskapsinstitusjon eller en forsker med en slik tilknytning.
89 av spørsmålene gjaldt samarbeid med partnere fra Kina, Russland og Iran.
Mange spørsmål handlet om lovgivningen for såkalte flerbruksvarer og sanksjoner. Flerbruk (eng.: dual use) innebærer at varer eller kunnskap som i utgangspunktet er tenkt til sivil bruk, kan bli brukt til militære formål. Ifølge representanten virker det vanskelig for kunnskapsinstitusjoner å vurdere om et forskningsområde faller innenfor en slik klassifikasjon eller er sensitivt av andre årsaker.
Spørsmålene knyttes til svært ulike forskningsfelt, men særlig forskning på nøkkelteknologier som avanserte materialer, digitale teknologier og kvanteteknologi.
– Vi ser en fare for at samarbeid blir avsluttet unødig eller ikke blir etablert fordi en er usikker på om risikoen er akseptabel. Internasjonalt samarbeid er en integrert del av kunnskapsutviklingen, og vi må sikre proporsjonalitet i sikkerhetsvurderingene. Her kan et kontaktpunkt være et bidrag, sier hun.
I forslaget har HK-dir latt seg inspirere av Tyskland og Nederland, som begge har opprettet kontaktpunkt. I Nederlands nasjonale kontaktpunkt for kunnskapssikkerhet er myndighetsorganisasjonen Netherlands Enterprise Agency første kontaktpunkt. De trekker inn en rekke departementer for å svare på spørsmål.
Det nederlandske kontaktpunktet skal hjelpe alle som jobber for, eller er koblet til, en kunnskapsinstitusjon. Målet er at spørsmålet skal være besvart innen tre dager.
Det tyske kontaktpunktet, Kompetenzzentrum Internationale Wissenschaftskooperationen (KIWi), er lagt til DAAD, en organisasjon som finansierer student- og forskerutveksling.
Planlagt lansering i juni
– Disse to kontaktpunktene fungerer på litt ulike måter, og for Norge har vi foreslått en slags kombinasjon. Begge modeller har gode elementer, sier Toje.
Når Magasinet Forskningsetikk trykkes, er rapporten med HK-dirs retningslinjer foreløpig ikke offentliggjort, og Toje kan derfor ikke gå i dybden på forslaget. Etter at KD har godkjent rapporten, vil den bli sendt på en innspillsrunde i kunnskapssektoren. I løpet av våren vil direktoratet gjøre nødvendige justeringer, og retningslinjene vil etter planen lanseres som nettressurser i juni 2023.
Seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) applauderer i utgangspunktet forslaget om et kontaktpunkt, men heller ikke han har sett detaljene i det som er foreslått for Norge.
– Mange, både i små og store institusjoner, etterlyser muligheter for å få informasjon og steder de kan henvende seg for å få råd i helt konkrete saker, sier han.
Store institusjoner kan besvare en del spørsmål internt, men de mindre har ikke slike ressurser, ifølge Gåsemyr.
Vidt forskjellig håndtering
Ønsket om informasjon var et av funnene i en studie og rapport som Gåsemyr ledet arbeidet med i 2022. Her gjorde han og kollegaer et kartleggingsarbeid i forsknings- og utdanningssektoren. Rundt 200 forskere ble spurt, i tillegg til institusjonelle ledere og en del administrativt ansatte. Arbeidet var et oppdrag fra HK-dir.
– Vi ser at ulike typer forskning har ulike sikkerhetsutfordringer. Ifølge rapporten håndteres disse utfordringene i dag vidt forskjellig i ulike institusjoner og til og med innen samme fagfelt. Også bevisstheten om utfordringene varierer mye, sier Gåsemyr.
Han påpeker at kartleggingen er gjort over et kort tidsrom og i et begrenset utvalg, og at det er mye man ikke vet om tilstanden i institusjonene.
– Dette er noe vi trenger mer kunnskap om.
Bred støtte
Helene Ingierd, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK), er i likhet med Gåsemyr positiv til ideen om et kontaktpunkt i Norge.
– Dette kan være ett av de tiltakene som gjør institusjonene bedre rustet til å gjøre egne vurderinger. I tillegg må det bygges opp mer kompetanse innad i institusjonene, sier hun.
Også Tor Grande, prorektor ved NTNU, støtter forslaget.
– Uten at jeg kjenner de tyske og nederlandske tjenestene i detalj, så vil jeg tro det er en god ide, spesielt siden dette er etablert nettopp der. Nederland er et foregangsland innen åpen vitenskap og et land som har kommet langt i tenkingen om ansvarlig internasjonalt samarbeid, sier han.