Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387-3094.
Kjære leser!
Pling! Mobilen varsler at noen vil si deg noe: «I dag kan bli annerledes! Gi kroppen, hodet og hjertet ditt den aktiviteten du trenger og fortjener. Vi savner deg.» En hyggelig hilsen fra treningssenteret, med mål om å få deg ut av komfortsonen og inn på trening.
Slik nudgding, eller dulting, har blitt en trend. Kunnskap om fenomenet er nyttig for dem som ønsker å forstå menneskelig psykologi og forutse atferd. Men hvor etisk er det å forske på hvordan man kan påvirke folks valg? Det har vi prøvd å finne ut.
Vi har også tatt for oss to kreftstudier som utfordrer etikken; én der forskerne har høytflyvende planer, og én som krasjlandet.
Konfidensialitet er et grunnleggende forskningsetisk prinsipp. Det innebærer et løfte overfor deltagere om at informasjon de gir fra seg, skal behandles fortrolig. Men hva om forskerne får grunn til å tro at deltagerne er i ferd med å skade seg selv eller andre? Det kan du lese mer om i artikkelen Når varselklokkene ringer.
De faste spaltene våre Ærlig talt og Mitt dilemma byr på spennende betraktninger. Jan-Ole Hesselberg i Stiftelsen Dam skriver om Matteus-effekten, mens Nils Hallvard Korsvoll ved Universitetet i Agder forteller om utfordringene han møtte da han skulle forske på magiske skåler fra Irak.
God lesning!
Tekst: Elin Fugelsnes
Publisert: 27.02.2023
Når pasienter som deltar i forskning, rammes av fatale feil, bør åpenhet være et førende prinsipp.
Tekst: Kristin S. Grønli
Publisert: 27.02.2023
Et norsk prosjekt skal sende organoider ut i verdensrommet. Biobanken som lager og leverer dem, tenkte seg godt om før de gikk god for ferden.
Tekst: Kristin S. Grønli
Publisert: 06.02.2023
De ansvarlige aktørene vil ikke dele oppdatert informasjon om Haukeland-pasientene i Norwait-studien. Tall fra hemmeligholdt oversikt viser en forverring.
Tekst: Elin Fugelsnes
Publisert: 27.02.2023
En ny studie viser at forskning på kritisk syke eldre kan være upålitelig
på grunn av ulik praksis ved innhenting av samtykke.
Tekst: Elin Fugelsnes
Publisert: 27.02.2023
En sak om en avmagret gutt i Bergen har satt søkelys på plikten vi alle har til å varsle og si fra. Forskere vet for lite om sitt ansvar, mener professor i religion og etikk Kjartan Leer-Salvesen.
Tekst: Elin Fugelsnes
Publisert: 27.02.2023
I en undersøkelse om vold og overgrep blant ungdom tok forskerne i bruk en ny metode for å ivareta beredskapen og varslingsplikten.
Tekst: Ingrid Synnøve Torp
Publisert: 27.02.2023
Hvor etisk er det å forske på hvordan man kan påvirke folks valg? Og kan enkle metoder for påvirkning fjerne fokus fra det som virkelig kreves?
Tekst: Silje Pileberg
Publisert: 27.02.2023
Myndighetene foreslår nå et kontaktpunkt som skal gi råd om risiko og sikkerhet i internasjonalt kunnskapssamarbeid. – Dette trenger vi, sier NUPI-forsker Hans Jørgen Gåsemyr.
Tekst: Silje Pileberg
Publisert: 27.02.2023
Utenriksdepartementet (UD) fikk sterke reaksjoner på forslaget om en lisensordning for kunnskapsoverføring. Nå gjør de en grundig gjennomgang.
Tekst: Lars Kluge
Publisert: 27.02.2023
Joseph var gammel, syk og overstadig beruset da William Burke og William Hare la seg over ham og kvalte ham med en pute. De tok straks den døde Joseph med til anatomen dr. Robert Knox, som kjøpte liket.
Publisert: 27.02.2023
Enhver dyktig endringskonsulent, bedriftsleder og medarbeider vet det. Egil Drillo Olsen og Nils Arne Eggen viste det i praksis: Hvis man spiller hverandre gode, blir både laget og hver enkelt spiller bedre. Kan dette også gjelde i forholdet mellom mennesker og dyr?
Tekst: Jan-Ole Hesselberg
Publisert: 27.02.2023
Matteus-effekten skaper problemer som vi ikke kan overse i tildelingen av forskningsmidler.
Publisert: 27.02.2023
Nils Hallvard Korsvoll var godt i gang med avhandlingen sin om besvergelser i magiske skåler fra Irak. Så dukket ordet proveniens opp på radaren.
