NEM på ville veier

Siri Gedde-Dahl, redaksjonssjef for Dagbladets gravegruppe

Dette er et tilsvar til debattinnlegget Hvilke forskningsdeltagere har rett på beskyttelse?

Helsetilsynet har nå fastslått at ytringsfrihetsvernet i Grunnloven står over helseforskningsloven. Artikkelserien «En syk skinasjon» i Dagbladet er ikke forskning etter loven, og skulle ikke ha søkt Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) om forhåndsgodkjenning.

Helsetilsynet påpeker blant annet at et krav om forhåndsgodkjenning for pressen ikke kan bli til gjennom forvaltningspraksis, men i så fall være et eksplisitt ønske fra lovgiver. Og lovgiver har ikke skrevet et ord om avgrensingen mellom forskning og journalistikk, verken i helseforskningsloven eller lovens forarbeider.

Det er Helsetilsynets konklusjon vi nå forholder oss til. Dette selv om Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), som opprinnelig sendte saken over til Helsetilsynet for å få en «vurdering», hardnakket står på sitt. NEM mener «En syk skinasjon» er forskning som krever forhåndsgodkjenning.

Pressen må være uavhengig

Journalisters fagfelt er nettopp systematisk innsamling og analyse av informasjon, slik forskerne også arbeider med. Derfor er det forutsigbart at det dukker opp problemstillinger rundt avgrensing mot forskningslovverk.

Men derfra til å fastslå at en statlig oppnevnt komité kan bestemme hvilke undersøkelser journalister kan gjøre og ikke, er å undergrave et demokrati de fleste av oss er glad for at vi har. Pressens rolle må være uavhengig. Vi kan ikke være avhengig av en statlig velsignelse og en forskerkompetent person (gjerne med doktorgrad) for å innhente informasjon og analysere den.

«Et krav om forhåndsgodkjenning vil åpenbart kunne begrense pressen i arbeidet med å belyse samfunnsproblemer», skriver Helsetilsynet.

Ingen påstander om overtramp

Helseforskningslovens formål er primært å beskytte enkeltmennesker mot overgrep. Det var til å forstå at NEM tok opp saken, dersom det var påstander om etiske overtramp i de undersøkelser Dagbladet gjorde. Men det er det jo ikke. Tvert imot står det i klagen fra Vitenskapsombudet ved Universitetet i Oslo, som foranlediget NEMs behandling, at «det forsikres at det var gjennomført med høy etisk standard, og det kan se slik ut». Ingen av de involverte har heller klaget på å ha lidd overlast, påpeker Helsetilsynet.

Pressen må fritt kunne bestemme hva den vil undersøke for å sette søkelys på et samfunnsproblem. Som redaktørstyrt medium holder vi vår etiske fane høyt. Forskere har ikke noen enerett på å gjøre ting systematisk. Det driver journalister med hele tiden.

For å si det med ansvarlig redaktør Aksel Kjær Vidnes i hans kommentar fra forskning.no 14. mai:

«Vi går ned en mørk og farlig vei dersom en statlig myndighet, som disse komiteene er, skal legge seg opp i hva slags journalistiske metoder journalister kan bruke.»