Heia dem som tør å si fra!
Å stå opp for seg selv eller andre er risikosport. De som tør, trenger en heiagjeng, ikke represalier eller rødt kort.
Forskningstyveri, kvantitet foran kvalitet, maktmisbruk og psykisk uhelse. Mye går i feil retning i akademia. Den tryggeste måten å møte utfordringene på, er å tie stille.
Den mer risikable tilnærmingen er å gjøre som Maria Toft. I 2022 ble hun frontfigur i kampen mot alt som er galt i det danske forskersamfunnet, da hun startet de forskningspolitiske kampanjene #pleasdontstealmywork og #friforskerbevægelse.
Det har kostet. Toft har fortalt om sjikane og trusler, og i fjor sa hun opp jobben sin som forsker. Men den tidligere stipendiaten fortsetter kampen.
«Den tryggeste måten å møte utfordringene på, er å tie stille.»
Magasinet Forskningsetikk dro til Gøteborg for å være med på opprettelsen av en fri forskerbevegelse. Bevegelsen skal kjempe for nye verdier og positive endringer i forskersamfunnet, og mot det Toft har beskrevet som en giftig fryktkultur.
«Det var deilig å møte noen som ikke var så redde og som stod ved at de også ser for seg noe annet», konstaterer hun.
Bekymret for forskningsdeltagere
Kirurgene Arne E. Færden og Hans Wasmuth har også kjempet, ikke for sine egne, men for dem som deltar i forskning. Da de to ble bekymret for deltagernes sikkerhet i en studie de var involvert i, sa de fra. Mange ganger, og til slutt høylytt.
Men i stedet for å få gehør, opplevde Wasmuth og Færden å bli motarbeidet. Vi har omtalt den såkalte Norwait-saken flere ganger tidligere. I denne utgaven forteller Færden sin historie, om opplevelsen av å bli forsøkt kneblet, om å miste venner og bli frosset ut av fagmiljøer.
Uventede støttespillere
Listen av allierte blir kort, og det er risikosport å varsle, bekrefter Urša Opara Krašovec i Handbook on whistleblower protection in research. I håndboka som ble gitt ut av ENRIO i 2023, forteller hun om sine erfaringer som varsler.
Mektige krefter er troende til å gjøre alt de kan for å stanse en varsler – men uventede støttespillere kan tre fram når det er som mørkest, understreker Krašovec i håndboka. Kanskje er det nettopp disse som gjør det mulig for varslere å holde ut når de møter hets eller trusler, og når både karriere og privatliv står på spill.
Maria Toft, Arne E. Færden og Hans Wasmuth har vist mot og styrke i kampen for det de tror på. Vi trenger flere som dem, men vi kan verken anbefale eller forvente at andre følger deres eksempel. Til det har de ofret for mye, og vi vet at mange andre har lignende erfaringer.
Det vi derimot kan forvente, er at flere i maktposisjoner oppmuntrer, lytter til og beskytter dem som faktisk prøver å si fra om bekymringer, feil eller urett.
For det kan stå om forskningens framtid – og i verste fall om liv.