Forskning på menneskelig materiale
Det er flere etiske hensyn forskere og studenter må ta hensyn til hvis de skal gjøre forskning som involverer menneskelig materiale.
Med menneskelig materiale menes både humant biologisk materiale og menneskelige levninger. Ulike forskningsetiske spørsmål gjør seg gjeldende for de to ulike kategoriene. Her finner du ressurser som kan brukes i undervisning om begge.
De to kategoriene menneskelig materiale inkluderer:
- Humant biologisk materiale: nyere materiale fra enten mennesker som lever eller er nylig avdøde. I Helseforskningsloven defineres det slik: «organer, deler av organer, celler og vev og bestanddeler av slikt materiale fra levende og døde mennesker». Slikt materiale skal samles og oppbevares i forskningsbiobanker.
- Menneskelige levninger: eldre levninger, her definert som intakte skjeletter, deler av skjeletter samt annet menneskelig (humant) biologisk materiale som oppbevares ved museer og samlinger, eller som vil komme frem ved fremtidige arkeologiske og andre undersøkelser.
Humant biologisk materiale
Viktige forskningsetiske spørsmål som kan inkluderes i undervisningen inkluderer:
- Vil det være mulig å identifisere enkeltpersoner basert på forskning på humant biologisk materiale?
- Kreves samtykke for bruk av anonymisert materiale?
- Når er et materiale anonymisert?
- Hvilke vilkår ligger til grunn for bredt samtykke?
Faglige ressurser, lovverk og retningslinjer:
Helseforskningsloven (§ 2) regulerer forskning på humant biologisk materiale. Kapittel 6 (§ 25-31) handler om forskningsbiobanker og forskning som involverer denne typen materiale.
Artikkelen Menneskelig biologisk materiale tar for seg denne typen forskning.
NEM har gjort flere vedtak om hvor vurderinger av forskning på humant biologisk materiale er det sentrale. Her finner du noen av dem:
- Vedtak 1. Kan humant biologisk materiale fra et forskningsprosjekt overføres til en generell forskningsbiobank?
- Vedtak 2. Kan det gis stedfortredende bredt samtykke for innsamling og oppbevaring av humant biologisk materiale i en generell forskningsbank, hvor det blant annet er planlagt genetiske analyser av materialet?
- Vedtak 3. Kan humant biologisk materiale innsamlet av politi og påtalemyndigheten brukes i forskning?
Diskusjonseksempler
Menneskelige levninger
Innen forskning på skjelettmateriale skjer det store metodologiske fremskritt, særlig innen aDNA (ancient DNA)-analyser. Uttak av prøver fra skjeletter kan ha stort kunnskapspotensiale. Samtidig innebærer det mange og store forskningsetiske problemstillinger.
Noen av spørsmålene som må vurderes er:
- Har levningene kjent identitet?
- Kan skjelettrestene kobles til en gruppe?
- Har materialet en kjent proveniens (opphav og innsamlingshistorikk)?
- Hvor sjeldent er materialet?
- Hvem skal utføre analysene og hvem vil ha eierskap til analysedataene?
Faglige ressurser, lovverk og retningslinjer:
I Forskingsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (2022) finner du 11 punkter som viser hvilke etiske hensyn som er grunnleggende å vurdere før en skal forske på menneskelige levninger.
Repatriering av menneskelige levninger er en ressurs om tilbakeføring av menneskelige levninger. Den inneholder fem diskusjonseksempler som kan brukes i undervisning.
Ancient Human Remains and Research Ethics: Fostering Research Culture and Practice gir en introduksjon til temaet (engelsk).
Uttalelser fra Skjelettutvalget kan brukes til å få et dypere innblikk i konkrete saker om forskning på menneskelige levninger.