Hopp til hovedinnhold

Prinsipielle avklaringer fra Granskingsutvalget

I sin årsmelding for 2020, kommer Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) med to prinsipielle avklaringer.

omslag av årsmelding for Granskingsutvalget 2020

Den første gjelder søknader om å bli merittert underviser:

«[S]øknader om å bli merittert underviser faller utenfor virkeområdet for forskningsetikkloven fordi søknadene ikke kan anses som et forskningsarbeid. Uregelmessigheter i denne typen søknader må behandles etter annet regelverk, for eksempel arbeidsrettslige eller opphavsrettslige regler.»

Den andre gjelder anklager om uredelighet mot forskere med emeritus-tittel:

«Hvis anklagene gjelder forskning som ble utført mens forskeren hadde eller har en tilknytning til en forskningsinstitusjon, er det forskningsinstitusjonen som skal behandle saken etter hovedregelen i forskningsetikkloven § 6. Det må vurderes konkret om det er en tilknytning. Momenter som kan være relevante å vektlegge er kontorplass, oppgaver og verv på institusjonen, omtale på nettsidene, uttelling i publiseringsindikatoren osv.»

Hva er en forskningsinstitusjon?

I tillegg kommer utvalget med noen kommentarer om hva som skal regnes som en forskningsinstitusjon i lovens forstand, altså «institusjoner som har forskning som en av sine hovedoppgaver»:

Som det meste annet som må fortolkes, er det vanskeligere å trekke grensen i gråsonen mellom de klare tilfellene. Lovens forarbeider gir lite veiledning om hvordan man avgjør om forskning er «en av [institusjonens] hovedoppgaver». Det er ikke vist til konkrete elementer som skal inngå i vurderingen. Granskingsutvalget legger til grunn at dette gjør gråsonen større, og gir et stort tolkningsrom.

Det er verdt å merke at det ikke er noen kobling mellom definisjonen i forskningsetikkloven og Forskningsrådets ordning med «godkjent forskningsinstitusjon». Sistnevnte ordning er en intern ordning etablert av Forskningsrådet, som gjelder hvilke institusjoner som kan søke om midler fra Forskningsrådet. Det er langt flere institusjoner som er godkjent som forskningsinstitusjoner av Forskningsrådet enn de som er omfattet av definisjonen i forskningsetikkloven.

Granskingsutvalget kom i en tidligere sak til at en privat virksomhet som drev med kunnskapsutvikling, inkludert forskning, ikke var en forskningsinstitusjon (saksnr. 2017/163, omtalt i Årsmelding 2018). Utvalget uttalte samtidig at vurderingen kunne endre seg dersom virksomhetens innretning endret seg i retning av mer forskningsvirksomhet. Dette tilsier at virksomheter som er på grensen til å være innenfor lovens definisjon, bør være oppmerksomme på endringer i virksomhetens innretning. Det er i første rekke virksomhetene selv som må vurdere om de er innenfor lovens definisjon.»

Forskere skal uansett følge normene

Utvalget understreker at «forskere ved virksomheter som ikke anses som forskningsinstitusjoner, skal følge anerkjente forskningsetiske normer på samme måte som forskere ved forskningsinstitusjoner. Det er kun de institusjonelle forpliktelsene som er ulike».

Du finner årsmeldinger fra Granskingsutvalget her.

Årsrapporter for virksomheten for øvrig, finner du her.