Hopp til hovedinnhold

Referat fra møte i Skjelettutvalget 21. september, 2021

Møte i Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) 21. september, 2021. På agendaen: Revisjon av forskningsetisk veileder, Sak 2021/118 - Henvendelse angående osteologiske undersøkelse av skjeletter fra Nikolaikirken, Innspill til FBIB-artikler for skjelettfeltet, Innspill til faglig prioriterte temaer for 2022

Tid: 10.00 - 15.00

Sted: Kongens Gate 14, Oslo og digitalt (Zoom)

Til stede: Nils Anfinset, Jens Rytter, Elin Rose Myrvoll, Therese Robertsen, Kjetil Fretheim, Sean Dexter Denham, Asgeir Svestad, Torgeir Sørensen, Marianne Hem Eriksen, Lene Os Johannessen (fra sekretariatet, referent)

Forfall: Siri Forsmo, Tone Druglitrø

Konstituering av møtet

Innkalling og agenda for møtet ble godkjent uten merknader.

Ingen ble vurdert som inhabile i saksbehandling.

Elin meldte inn en sak til Eventuelt.

Runde rundt bordet

Utvalgsmedlemmene oppdaterte hverandre om relevante saker og/eller utvikling.

Elin orienterte om at Sametinget har mottatt en henvendelse fra Amnesty Sapmi om samiske menneskelige levninger i svenske museumssamlinger, opprinnelig fra gravkontekster i Norge. Amnesty Sapmi mener at det er uetisk at menneskelige levninger oppbevares på museer og oppfordrer til krav om repatriering. Sametinget har svart Amnesty Sapmi. Sametinget er godt kjent med de menneskelige levningene det henvises til i brevet og har tillit til at institusjonene hvor de oppbevares, tar godt vare på dem. Sametinget konsentrerer seg i første omgang om levninger i Norge.

Kjetil: NESH retningslinjer er snart klare til å vedtas og vil lanseres før jul.

Revisjon av forskningsetisk veileder

Utkast til revidert veileder var på forhånd lagt ut for utvalgsmedlemmene.

Arbeidsgruppa v/Nils innledet.

Utkastet ble grundig diskutert. Det kom ingen substansielle innvendinger til struktur eller innhold. Det var mange gode innspill til språk, formuleringer og andre mindre endringer, som er lagt skriftlig inn i utkastet.

Beslutning: Innspill til språk, formuleringer og andre endringer tas videre av arbeidsgruppa, som utarbeider et siste utkast før høringsrunde. Utkastet sendes på sirkulasjon på e-post for godkjenning av utvalget før det sendes ut på høring.

Sak 2021/118 Henvendelse angående osteologiske undersøkelse av skjeletter fra Nikolaikirken

Sakspapirer var på forhånd lagt frem for utvalget. Marianne la frem saken, som ble diskutert grundig av utvalget. Se egen uttalelse til sak 2021/118.

Orienteringer

Seminar om repatriering

Program og påmelding til Skjelettutvalgets seminar om repatriering er sendt ut på e-post og lagt ut på nettsidene våre: https://www.forskningsetikk.no/arrangementer/registration-return-of-human-remains-practices-implications-and-ethical-issues/

Meld dere på og spre ordet!

ENRIO

29. september skal Nils og Lene holde presentasjon om Skjelettutvalgets arbeid på den digitale kongressen ENRIO 2021 Congress on Research Integrity Practice.

Oppnevning av ny leder, nestleder, medlem og NENT-medlem i Skjelettutvalget

Nils’ verv som leder og Seans verv som nestleder går ut 31. desember 2021. Det skal derfor oppnevnes leder og nestleder for utvalget for perioden 2022-2025. Det er ønskelig at sittende medlemmer oppnevnes til disse vervene. Utvalgsmedlemmer som ønsker å være leder og /eller nestleder for Skjelettutvalget, kan ta kontakt med Lene innen 15.10.2021 med en kort søknad om motivasjon og begrunnelse.

Tones verv som representant fra NENT går også ut 31. desember 2021. Siden halvparten av NENTs medlemmer fornyes i januar 2022, avventer vi ny komité før nytt NENT-medlem oppnevnes.

I tillegg skal utvalget ha et nytt ordinært medlem. Dette vervet skal lyses ut.

Jf. pkt. 2 i utvalgets mandat er det p.t. NESH som oppnevner medlemmer, leder og nestleder for utvalget. På initiativ fra NESH (se «Referat fra møte i Skjelettutvalget 3. desember 2020, pkt. 2) jobbes det frem et forslag til en annen organisering av utvalget i FEK og en annen struktur for oppnevning av medlemmer, leder og nestleder. Dette skal avgjøres i SU-møte i november. Utvalgsmedlemmene får nærmere beskjed om prosess for oppnevning etter avklaring.

Nettverk for menneskelige levninger Norden

Lene er med i en arbeidsgruppe for nettverk for menneskelige levninger i Norden. Formålet er å bidra til at nettverkets arbeid med årlige nettverksmøter omkring aktuelle spørsmål fortsetter, være en informasjonskanal og utvikle kontakten mellom de nordiske nabolandene om håndtering, oppbevaring og forskning på menneskelige levninger.

Innspill til FBIB-artikler for skjelettfeltet

Lene innledet

FEK jobber med å gjennomgå og oppdatere tekstene i Forskningsetisk bibliotek (FBIB). På FBIB ligger det to tekster som sorterer under Skjelettutvalgets felt: https://www.forskningsetikk.no/ressurser/fbib/menneskelig-materiale/menneskelige-levninger/ https://www.forskningsetikk.no/ressurser/fbib/menneskelig-materiale/etikk-og-gamle-skjeletter/ samt én tekst som sorterer under NESH, men hvor de mest kompetente på temaet nok sitter i Skjelettutvalget: https://www.forskningsetikk.no/ressurser/fbib/forskning-samfunn/gjenstander-med-tvilsomt-opphav/

Utvalget skal ikke legge føringer på synspunkter i tekster på FBIB, men er bedt om innspill om eventuell oppdatering av tekstene, og om andre sentrale temaer som kan dekkes på FBIB.

Hovedinnspill fra utvalget

Tekster for Skjelettutvalgets felt:

  • De to tekstene er utdaterte. Samtidig er de godt skrevet, informative og får frem en del viktige momenter. Tekstene bør bli liggende på FBIB, men sorteres på årstall slik at det fremkommer at de ikke er nye.
  • I tillegg bør det skrives nye tekster som er oppdaterte på aktuelle temaer på feltet.
  • Aktuelle temaer å dekke på FBIB er repatriering, utstillinger, aDNA, tverrfaglighet.

Tekst om gjenstander med tvilsomt opphav:

  • Det er enighet i utvalget om at teksten er utdatert.
  • Den oppfattes også som problematisk fordi den i relativt stor grad legitimerer at forskning på gjenstander med tvilsomt opphav kan forekomme. Utvalget mener at det er mest hensiktsmessig om en FBIB-tekst om gjenstander med tvilsomt opphav gir en oversikt over temaet og får frem dilemmaene og tvetydighetene – og ikke tar standpunkt.
  • Det bør skrives en ny tekst om temaet av en forfatter i forskningsfronten på feltet. Teksten bør også være oppdatert på forskning og henvise til videre lesing. Josephine Munch Rasmussen, postdoktor ved Universitetet i Agder, utpekes av flere medlemmer som særlig godt egnet til å forfatte en tekst om forskningsetikk og forskning på gjenstander med tvilsomt opphav.

Innspill til faglig prioriterte temaer for FEK 2022

SU (samarbeidsutvalget for komité/utvalgsledere, sekretariatsledere og direktør i FEK) vedtar hvert år faglig prioriterte temaer for FEK. SU ønsker innspill fra komiteer og utvalg til faglig prioriterte temaer for 2022. For 2021 er de faglig prioriterte temaene institusjonenes ansvar og pandemiforskning.

Forslag til faglig prioriterte temaer fra Skjelettutvalget

  • Tverrfaglighet – forskningsetiske normer og prinsipper i tverrfaglig forskning
  • Skjæringspunktet etikk/juss i forskningsetikken. Hva regulerer forskningsetikken? Hvordan avgjøre om sak/prosjekt er innenfor eller utenfor mandat og lovgivning?

Eventuelt

Elin: En person har tatt kontakt med Sametinget ang. avertering for salg av noe som kan være en samisk hodeskalle. Averteringen, som er tatt bort nå, lå ute i en amerikansk nettbutikk som selger skjelettlevninger: https://www.jonsbones.com/. På nettsiden står det ingenting om hvordan innehaveren har kommet i besittelse av levningene. Har utvalget noen erfaringer med dette? Finnes det lovgivning knyttet til å selge menneskeben i USA?

Innspill:

  • Det er knyttet mye handel til kjøp og salg av menneskelige levninger
  • Det finnes ikke lovverk i Norge som regulerer kjøp og salg av skjelettlevninger, såfremt levningene ikke er beskyttet av kulturminneloven, gravferdsloven eller Svalbardmiljøloven
  • Så lenge levningene ikke har en spesifisert kulturell tilknytning, er det ingen lover i USA som hindrer kjøp og salg.
  • Samiske hodeskaller ble solgt i stor stil, blant annet i USA, på slutten av 1800-tallet, men det er vanskelig å vite om akkurat denne skallen er samisk.
  • Selv om vi vet den er samisk, hadde vi ikke hatt noen hjemler i norsk lovverk for å kreve den tilbakelevert.

Det foreslås at utvalget kan skrive en artikkel om kjøp og salg av menneskelige levninger og forskjellen mellom en seriøs aktør hvor levningen ofte repatrieres og en useriøs aktør.