Desepsjonsforskning
Desepsjonsforskning, eller lureforskning, er i seg selv et etisk dilemma. Desepsjon, av engelsk "deception" ("bedrag") går i forskningen ut på at deltakerne ikke kan være fullstendig informert om hva studien går ut på. Samtidig kan man få verdifull innsikt i forhold som aldri ville blitt avdekket hvis alle forhold og aspekter var klart for studiedeltakerne.
Om Forskningsetisk bibliotek (FBIB). Denne tema-artikkelen inngår i Forskningsetisk bibliotek (FBIB), en ressurs som tilbyr spesialforfattede artikler om forskningsetiske emner, skrevet av en lang rekke forskjellige eksperter. Til sammen skal artiklene tjene som introduksjon til de viktigste forskningsetiske temaene. Hver artikkel gir også tilgang til ytterligere ressurser, blant annet diskusjonseksempler/case.
Formålet er å bidra til refleksjon og debatt. De vinklinger og oppfatninger som presenteres i FBIB-artiklene uttrykker ikke nødvendigvis De nasjonale forskningsetiske komiteenes standpunkt; den enkelte forfatter står for sine perspektiver.
I sosialpsykologi har desepsjonsforskning vist oss noen av de aller mest tankevekkende og omtalte eksperimenter. Milgrams lydighetseksperimenter og konformitetsstudier har gitt innsikt i hvilke mekanismer som utløses under kommando av en autoritetsperson eller hvordan gruppepress virker. Slike studier kan gi innsikt i å forklare hvorfor ingen griper inn ved barnemishandling eller hvorfor overgrepene i Abu Ghraib-fengslet skjedde.
Samtidig kan deltakelse i studier der man ikke er informert om hva forskerne egentlig skal studere, gi alvorlige følger for dem som har deltatt. En ting er at man føler seg lurt, men man kan også oppleve mer alvorlige reaksjoner som følge av det som blir avdekket om en selv. Et eksempel er Milgrams eksperimenter, hvor deltakerne ble lurt til å tro at de ga svært smertefulle elektriske støt til en annen person (skuespiller) under ledelse av en autoritetsperson. Da studiepersonene etter eksperimentet forsto hva de kunne være i stand til, var dette en grufull erkjennelse.
Prinsippet om det frie informerte samtykket til deltakelse i forskning, er et av de aller mest sentrale etiske prinsippene i forskning, og bare i svært spesielle tilfeller kan dette fravikes. Et slikt tilfelle var da Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) våren 2009 ga sin tilslutning til at forskere kunne sende fiktive jobbsøknader for å avdekke diskriminering mot arbeidssøkere med utenlandsk bakgrunn. Resulatene av studien vakte offentlig debatt da de ble kjent i januar 2012.
Relevant diskusjonseksempel: Usynlig teater