Hopp til hovedinnhold

Europeiske akademier: – Behov for mer fokus på etiske utfordringer ved åpen tilgang

ALLEA generalforsamling 2018
ALLEA, som samler over 60 europeiske akademier, mener det er på tide at etiske utfordringer ved såkalt Open Access publisering tas på alvor. Bildet er fra ALLEAs generalforsamling i 2018.
forside av bladet forskningsetikk nr 1 2018
Forskningsetikk nr. 1, 2018 Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK).

Kunnskapsdepartementet har fått direkte oppfordring om å gå gjennom det norske systemet for poeng i henhold til publisering, i en uttalelse fra Granskingsutvalget. Uttalelsen problematiserer blant annet konsekvensene for forskningsetikk og kvalitet i vitenskapelig publisering i kjølvannet av fremveksten til Open Access-publisering. Bomskudd, svarte Kunnskapsdepartementet. Heller ikke John-Arne Røttingen, direktør for Forskningsrådet, som ble spurt om temaet i forrige nummer av Forskningsetikk, mener det er behov for noen slik grundig forskningsetisk gjennomgang.

Ellers i Europa har tonen begynt å bli en annen. I februar holdt ALLEA, sammenslutningen av rundt 60 europeiske vitenskapsakademier, en workshop i Brussel for å diskutere muligheter og etiske utfordringer ved Open Access, OA. Planen er at møtet skal ende i et sett felles europeiske anbefalinger.

– Open Access er her for å bli, men vi kan ikke overlate til politikere og de som finansierer forskningen å diskutere dette, sa Göran Hermerén som leder ALLEAs etikkutvalg.

– Det er gode ting ved OA, men vi er nødt til å finne ut hvordan vi kan optimalisere det gode, og minimere det negative.

Store utfordringer

Professor Laszló Fesüs fra det ungarske akademiet listet opp noen av utfordringene:

• Begrenset akademisk frihet til å publisere der man selv ønsker, på grunn av politisk press til å publisere i åpen tilgang-tidsskrifter.
• At verdien av en publikasjon kan komme til å anses større, jo mer forfatteren har betalt for å få den publisert.
• Den enorme økningen av useriøse og villedende tidsskrifter, også kjent som røvertidsskrifter.

– Jeg har forsøkt å få dette på dagsorden i 2-3 år, fortalte Fesüs.
– Endelig har temaet modnet nok til at vi kan diskutere det. Alle sa at disse useriøse tidsskriftene var støy som ville forsvinne. Og at forskere har god nok dømmekraft til å unngå dem. Det har vist seg å ikke stemme.

Göran Hermerén
Göran Hermerén, Foto: Privat

Et spørsmål om kvalitet

Etikkprofessor Göran Hermerén kom i løpet av dagen stadig tilbake til ordet kvalitet.

– Kvalitet er kjernen av det vi diskuterer her. Hvordan skal vi oppnå det, hvordan legger vi til rette for det.

Nylig nektet Vitterhetsakademien, det svenske akademiet for samfunnsvitenskap og humaniora, å betale 35 000 svenske kroner for å få publisert en artikkel i et OA-tidsskrift, fortalte Hermerén.

Mangel på åpenhet rundt forfatteravgifter ble nevnt som et stort problem i OA-industrien.

– Hvem betaler egentlig for hva? spurte Hermerén.
– Forskere gjør ubetalt arbeid som fagfeller og i redaksjonene, mens tidsskriftene tjener penger. Enorme forfatteravgifter for å publisere kan skape større avstander mellom de som har tilgang til å få publisert, og de som ikke har det.

Et stort flertall var enige i at roten til problemet er systemer som teller og gir uttelling for antall publikasjoner og siteringer i prestisjetidsskrifter, noe som gir feil insentiver i forskningen. Måten vi vurderer og publiserer forskning på må endres.

Som svar på innsigelser om at det tar tid å endre kulturer, minnet Hermerén om at universitetene har gjennomgått store endringer de siste 50-100 årene.

– De kan endre seg igjen, og de vil endre seg igjen.

 Les også: 

Røvertidsskrifter truer vitenskapens legitimitet

Open Access på norsk: Gratis til enhver pris? 

På vei ut av det lukkede universitetet 

Vil drive voksenopplæring