Europeiske akademier: – Behov for mer fokus på etiske utfordringer ved åpen tilgang
Kunnskapsdepartementet har fått direkte oppfordring om å gå gjennom det norske systemet for poeng i henhold til publisering, i en uttalelse fra Granskingsutvalget. Uttalelsen problematiserer blant annet konsekvensene for forskningsetikk og kvalitet i vitenskapelig publisering i kjølvannet av fremveksten til Open Access-publisering. Bomskudd, svarte Kunnskapsdepartementet. Heller ikke John-Arne Røttingen, direktør for Forskningsrådet, som ble spurt om temaet i forrige nummer av Forskningsetikk, mener det er behov for noen slik grundig forskningsetisk gjennomgang.
Ellers i Europa har tonen begynt å bli en annen. I februar holdt ALLEA, sammenslutningen av rundt 60 europeiske vitenskapsakademier, en workshop i Brussel for å diskutere muligheter og etiske utfordringer ved Open Access, OA. Planen er at møtet skal ende i et sett felles europeiske anbefalinger.
– Open Access er her for å bli, men vi kan ikke overlate til politikere og de som finansierer forskningen å diskutere dette, sa Göran Hermerén som leder ALLEAs etikkutvalg.
– Det er gode ting ved OA, men vi er nødt til å finne ut hvordan vi kan optimalisere det gode, og minimere det negative.
Store utfordringer
Professor Laszló Fesüs fra det ungarske akademiet listet opp noen av utfordringene:
• Begrenset akademisk frihet til å publisere der man selv ønsker, på grunn av politisk press til å publisere i åpen tilgang-tidsskrifter.
• At verdien av en publikasjon kan komme til å anses større, jo mer forfatteren har betalt for å få den publisert.
• Den enorme økningen av useriøse og villedende tidsskrifter, også kjent som røvertidsskrifter.
– Jeg har forsøkt å få dette på dagsorden i 2-3 år, fortalte Fesüs.
– Endelig har temaet modnet nok til at vi kan diskutere det. Alle sa at disse useriøse tidsskriftene var støy som ville forsvinne. Og at forskere har god nok dømmekraft til å unngå dem. Det har vist seg å ikke stemme.
Göran Hermerén, Foto: Privat
Et spørsmål om kvalitet
Etikkprofessor Göran Hermerén kom i løpet av dagen stadig tilbake til ordet kvalitet.
– Kvalitet er kjernen av det vi diskuterer her. Hvordan skal vi oppnå det, hvordan legger vi til rette for det.
Nylig nektet Vitterhetsakademien, det svenske akademiet for samfunnsvitenskap og humaniora, å betale 35 000 svenske kroner for å få publisert en artikkel i et OA-tidsskrift, fortalte Hermerén.
Mangel på åpenhet rundt forfatteravgifter ble nevnt som et stort problem i OA-industrien.
– Hvem betaler egentlig for hva? spurte Hermerén.
– Forskere gjør ubetalt arbeid som fagfeller og i redaksjonene, mens tidsskriftene tjener penger. Enorme forfatteravgifter for å publisere kan skape større avstander mellom de som har tilgang til å få publisert, og de som ikke har det.
Et stort flertall var enige i at roten til problemet er systemer som teller og gir uttelling for antall publikasjoner og siteringer i prestisjetidsskrifter, noe som gir feil insentiver i forskningen. Måten vi vurderer og publiserer forskning på må endres.
Som svar på innsigelser om at det tar tid å endre kulturer, minnet Hermerén om at universitetene har gjennomgått store endringer de siste 50-100 årene.
– De kan endre seg igjen, og de vil endre seg igjen.
Les også:
Røvertidsskrifter truer vitenskapens legitimitet
Open Access på norsk: Gratis til enhver pris?