Hopp til hovedinnhold

Erik vil la seg smitte med korona

Erik Markestad er én av mange tusen som vil la seg smitte med koronaviruset for at forskere raskere skal finne en mest mulig effektiv vaksine. Risikabelt, mener eksperter i Norge, mens Storbritannia planlegger studie.

Erik Markestad
Erik Markestad. Foto: Paul S. Amundsen
Omslag forskningsetikk nr. 3 2020
2020:3 Magasinet Forskningsetikk Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387-3094. 

– Hele min familie jobber i helsevesenet. Som den eneste ikke-akademikeren er dette min måte å bidra på, sier Markestad. 

Han bor i Bergen og jobber ved KODE Kunstmuseer og komponisthjem. Sammen med nesten 300 nordmenn og rundt 40 000 personer fra hele verden har 51-åringen registrert seg i initiativet 1Day Sooner.  

Initiativet samler frivillige som ønsker å delta i et vaksineeksperiment. Målet er at en vaksine mot covid-19 skal bli tilgjengelig for flest mulig så raskt som mulig, gjennom å utsette forsøkspersonene for koronaviruset (SARS-CoV-2) på en kontrollert måte.  

Dette kalles en human challenge-studie, eller eksponeringsstudie, og erstatter som regel den siste fasen i en klassisk vaksinestudie. 

Bevisst smitte 

Vanligvis testes vaksiner ut på tusenvis av personer. Rundt halvparten får den ekte vaksinen, mens den andre halvparten får en narrevaksine (placebo). Deltagerne fortsetter dagliglivet, mens forskerne kartlegger vaksinens effekt ved å følge med på hvor mange som blir smittet eller syke i hver av gruppene. Eventuelle bivirkninger blir også registrert.  

Denne siste fasen er ofte langvarig. Med strenge smitteverntiltak vil det ta enda lengre tid før deltagere blir infisert og forskerne kan få resultater.  

I challenge-studier blir deltagerne også delt inn én vaksine- og én placebogruppe, og smittes alle med viruset. Slike studier kan gjennomføres med relativt få deltagere. I tillegg kan flere vaksiner testes ut samtidig, slik at de dårligste effektivt sluses ut, mens man fortsetter utviklingen/utprøvingen av de mest lovende. 

Inspirert av datteren 

Som sønn av en lege vokste Markestad opp med forskningssnakk rundt middagsbordet, og var til stadighet deltager i uformelle forsøk. Nå vil han være med på ordentlig. 

– Man ser hvor mye folk lider. Én ting er her i Norge hvor vi har et fantastisk helsevesen, men i mange andre land er det noe helt annet. Hvis vi kan bidra til å få fortgang på vaksineutviklingen og gjøre den mer presis, føler jeg at det er riktig å melde seg. 

Markestad forteller at det var datteren hans, som studerer sykepleie, som bidro til at han registrerte seg.  

– Jeg fikk en telefon fra datteren min der hun fortalte meg at hun hadde sett et innslag på tv om 1Day Sooner, og at hun selv hadde meldt seg som frivillig. Da ble jeg inspirert til å gjøre det samme. 

Planlegger studie i januar 

1Day Sooner skal ikke gjennomføre egne studier, men samler en base med frivillige til aktuell forskning. Kommunikasjonsansvarlig Abie Rohrig er ikke overrasket over den store interessen. 

– Det er veldig naturlig under en pandemi at folk vil hjelpe. De vil få en slutt på dette så raskt som mulig. Mange føler seg maktesløse, særlig hvis de ikke er leger, sykepleiere eller helsearbeidere, sier han.

Challenge-studien i Storbritannia

  • Finansieres av landets myndigheter med 33,6 millioner pund.  
  • Er et samarbeid mellom Imperial College London, hVIVO og the Royal Free London NHS Foundation Trust. 
  • Som et forebyggende tiltak vil frivillige få en antiviral behandling som reduserer risikoen for å utvikle alvorlige symptomer.  
  • Deltagerne vil bli nøye overvåket på sykehus på en spesielt sikker avdeling i mer enn én måned. Alle vil få kompensasjon for deltagelsen. 

Hittil har ingen slike human challenge-studier blitt gjennomført. Hvis alt går som planlagt, vil imidlertid rundt 90 frivillige bli smittet med koronaviruset i England i januar 2021.  

Da håper det medisinske forskningsfirmaet hVIVO å sette i gang en studie finansiert av myndighetene. Forskningsdirektør Andrew Catchpole forteller at i den første delen av prosjektet vil frivillige utsettes for koronavirus i kontrollerte, gradvis økende doser. Formålet er å karakterisere viruset og finne den minste mengden som skal til for at en person utvikler covid-19.  

I andre del planlegger forskerne å bruke den nyvunne kunnskapen til å teste vaksinekandidater fra forskjellige legemiddelfirma.  

– Vi tror studien vår kan være veldig viktig når det gjelder å få fortgang i vaksineutviklingen og å bidra til å stanse pandemien, sier Catchpole. 

Hvis man kan korte ned ventetiden på en vaksine med bare én dag, vil det spare 1250 liv, anslår 1Day Sooner. Dersom man korter ned med tre måneder, viser deres beregninger at 112 500 liv vil bli spart. 

Les også: Kappløpet mot korona

Risiko versus samfunnsnytte 

Kunngjøringen om studien har skapt stort engasjement og håp, men møter også sterke motforestillinger og har blant annet blitt kalt «dum og farlig». 

Et grunnleggende forskningsetisk prinsipp er at man ikke skal gjøre skade eller påføre noen alvorlige belastninger.  

– Her settes virkelig etikken på strekk. Frivillige utsettes for en sykdom som vi ikke har behandling for, og som kan være dødelig eller ha langvarige konsekvenser for helsa, påpeker Camilla Bø Iversen. Hun er sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM).  

Av ulike grunner er det usannsynlig at en slik studie blir aktuell her til lands, blant annet fordi vi ikke har fasilitetene som trengs. Hvis norske forskere planlegger å inngå samarbeid om slik forskning med aktører i utlandet, må de imidlertid gjennom en etisk godkjenningsprosess også her hjemme. 

Det er Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) som behandler søknader, mens NEM tar seg av eventuelle klager.   

– Hovedspørsmålene i en etisk vurdering vil være forholdsmessigheten mellom risiko og ulempe for dem som deltar, sett opp mot en mulig samfunnsnytte. Helsinkideklarasjonen er veldig klar på at det å ivareta enkeltpersoner er det viktigste, understreker Bø Iversen. 

Systemet med etisk forhåndsgodkjenning fungerer som en portvokter fra forskerne til eventuelle forskningsdeltagere.  

– Den altruistiske delen i mennesker, hvor man vil hjelpe og setter andre foran seg selv, kan gjøre at man tar ville tatt større sjanser enn det som er anbefalt. Et forskningsprosjekt blir ikke mindre risikofylt selv om forskningsdeltagerne samtykker. Hvis REK eller NEM synes risikoen er for stor, vil ikke prosjektet få en etisk godkjenning, sier Bø Iversen.  

Forventer etikk-ja 

Når Magasinet Forskningsetikk snakker med Andrew Catchpole i midten av november, er prosjektet i innspurten med søknaden om etisk godkjenning. Både forskningsetiske komiteer og det britiske legemiddelverket MHRA må godkjenne studien før den eventuelt kan sette i gang.  

Challenge-studier er ikke noe nytt og har blitt brukt i forskning på blant annet influensa, malaria, tyfoid, denguefeber, kolera – og i Norge på tarmbakterien ETEC, som kan være dødelig for barn i u-land. I Storbritannia har challenge-studier blitt brukt i rundt 20 år, og hVIVO har ifølge Catchpole 50 slike studier bak seg. Forskningsdirektøren forteller at landets etikkomiteer i utgangspunktet er positive til denne måten å forske på, og han har tro på at studien blir godkjent. 

– Dette er likevel en spesiell situasjon. Det er snakk om et pandemisk, nytt virus hvor mye er ukjent. Derfor er det en mye vanskeligere debatt som må tas nå. 

Catchpole forteller at de er opptatt av å minimere risikoen for de frivillige når de utformer studien. Deltagerne må blant annet være mellom 18 og 30 år og ikke ha noen kjent risiko for sykdom.  

Noe av kritikken mot å utsette frivillige for korona, handler imidlertid om at det er så mye vi ikke vet om viruset og konsekvensene det kan ha. Viruset sies å være spesielt vrient: Det har uventede bivirkninger, som nevrologiske sykdommer og hjertesykdom, og det slår svært ulikt ut fra person til person. Også personer som i utgangspunktet ikke er i risikosonen, har blitt hardt rammet.  

– Har dere tatt med i betraktningen at noen i verste fall kan dø etter å ha deltatt i deres studie? Og vil det i så fall være akseptabelt med tanke på den potensielt store samfunnsnytten? 

– Det er ikke akseptabelt i det hele tatt. Vi anser det ikke som den fjerneste mulighet, da ville vi ikke gjennomført studien, fastslår Catchpole. 

1Day Sooner hevder risikoen for at unge dør av korona er ekstremt lav, og på nivå med å dø i en bilulykke. 

Jobber grundig med samtykke 

hVIVO har allerede fått stor respons fra personer som er interessert i å delta. Ifølge Catchpole kan det også bli aktuelt å rekruttere frivillige fra databasen til 1Day Sooner.  

Han understreker at et informert samtykke er avgjørende, og forsikrer at de jobber grundig med informasjonsmateriell og skjemaet som de frivillige skal skrive under på. 

Mens smitten sprenger alle rekorder i Bergen, gjør Erik Markestad i likhet med sine medborgere enn så lenge så godt han kan for ikke å bli smittet. Får han covid-19, kan han ikke lenger delta i en framtidig studie.  

Han sitter imidlertid ikke og venter på telefon fra Storbritannia. Han er for gammel til å bli rekruttert til studien der, og dessuten vil frivillige fra Storbritannia bli prioritert.  

Men både Belgia, Nederland og USA skal være i gang med challenge-planer. Hvis Markestad får en henvendelse om å delta, tror han det heller er de praktiske enn de mulige helsemessige konsekvensene han vil tenke på – forutsatt at studien er godkjent av en etisk komité.  

– Man hører snakk om «covid-brain» og ukjente langtidsvirkninger. Jeg har likevel kommet fram til at risikoen for meg er relativt lav. Jeg er i veldig god form og har ingen underliggende sykdommer. Sett opp mot hva samfunnet får igjen for at jeg deltar, er den risikoen absolutt holdbar for meg personlig, sier han.  

– Dette med forsikring er imidlertid noe som må avklares. Jeg kan ikke risikere å forlate denne jord mens min kone og mine barn blir økonomisk skadelidende. 

Positive vaksinenyheter 

Når etikerne skal vurdere hva det er akseptabelt å utsette et individ for i forskningen, kan man se for seg en vekt med samfunnsnytte i den ene vektskåla og risiko og ubehag for individet i den andre. Med et relativt ukjent virus og en eksplosiv smitteøkning verden over er det vanskelig å vite hvor mye man kan legge i noen av vektskålene. Vil samfunnsnytten bli så stor som Catchpole, 1Day Sooner og flere tusen frivillige mener og tror?  

Ett av motargumentene er at det finnes andre like gode alternativer: Utbredelsen av covid-19 er så stor at man kan sette i gang en slags naturlige challenge-studier på såkalte «hot spots». Der sprer smitten seg så raskt at man effektivt vil kunne teste ut vaksiner.  

Nesten 50 vaksiner testes nå på mennesker. I november kom to nyheter som vakte stor glede og optimisme. Foreløpige resultater viste da at Pfizers og BioNTechs vaksinekandidat er over 90 prosent effektiv, mens Modernas vaksine er 94 prosent effektiv. Vaksinene kan begge være godkjente før 2020 er omme. 

Da har kanskje uansett de mange tusen frivillige registrert seg forgjeves? Absolutt ikke, hevder Catchpole i hVIVO.  

– Vi trenger så mye informasjon som mulig om konsekvensene av SARS-CoV-2, og challenge-modellen vil bidra med viktig kunnskap, fastslår han. 

Dessuten er det usannsynlig at den første vaksinen som tilbys, vil være veldig effektiv, ifølge Cathpole.  

– Det har heller aldri skjedd før at en vaksine mot et respirasjonsvirus har hatt full immunbeskyttelse på alle de forskjellige risikogruppene. Og selv når en vaksine blir godkjent, vil det komme andre vaksiner som man lurer på om er like gode eller bedre som disse førstegenerasjons vaksinene.  

– Må forske på behandling også 

John-Arne Røttingen, som snart tiltrår som global helseambassadør i Utenriksdepartementet, leder en internasjonal studie av ulike behandlinger av covid-19. Ett av de viktigste argumentene mot å smitte frivillige med koronavirus i vaksinestudier har vært at det ikke finnes en effektiv behandling.  

– Hvis man finner en behandling, vil det virke inn på de etiske vurderingene rundt challenge-studier? 

– Absolutt. Jo mer kunnskap man har om behandling som virker eller kan virke, desto større sjanse er det for å behandle de som smittes i challenge-studier, sier Røttingen. 

Han tror forskningsinnsatsen på behandling nå hovedsakelig vil rette seg mot tidligere inngripen, og helst like etter smitte. Såkalt monoklonale antistoffer, som president Trump fikk, har vist lovende resultater ved at man blir raskere frisk, men må undersøkes i større studier. Røttingen tror imidlertid det er lite sannsynlig at vi får en behandling som vil være hundre prosent effektiv på de sykeste pasientene. 

Han mener det er viktig å fortsette utviklingsløp både på behandling og vaksine. Challenge-studien i Storbritannia bør imidlertid revurdere planene etter nyheten fra Pfizer/BioNTech og Moderna, synes han. 

– I utgangspunktet vil det være krevende å forsvare en challenge-studie hvis resultatene fra disse studiene opprettholdes, noe mye tyder på.  

Forventer at noen trekker seg 

Andrew Catchpole har fortsatt tro på at i hVIVO får satt i gang sine planlagte studier, og at selve vaksineutprøvingene kan begynne i april–mai.  

– Tror dere at de som har registrert seg for å delta i studien, har tenkt nøye gjennom hva det innebærer? 

– Man skulle forvente det, siden det har vært så mye informasjon og diskusjon i mediene. Men det er noe helt annet å se svart på hvitt hva som kan skje hvis man får korona, sier han. 

– Vi har plikt til å fortelle dem om alle mulige risikoer, selv om vi tror det ikke er sannsynlig. Dette kan få folk til å ombestemme seg, og det er en del av det informerte samtykket. Vi forventer at noen trekker seg, hvis ikke har vi ikke gjort jobben vår godt nok.