Omslag forskningsetikk nr. 3 2020

2020:3 Magasinet Forskningsetikk

Frivillig forsøkskanin

Erik Markestad vil la seg smitte med korona. Lakseforskere i Bergen bruker den omstridte CRISPR-metoden. Og en runestein på to tonn har blitt en tung sak. 

Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387-3094. 

I denne utgaven av Magasinet Forskningsetikk kan du lese om Erik Markestad. Han er én av rundt 40 000 fra hele verden som har registrert seg i initiativet 1Day Sooner. Initiativet samler frivillige som ønsker å delta i et eksperiment der de utsettes for koronaviruset på en kontrollert måte. Målet er å framskynde utviklingen av vaksiner mot covid-19.  

Dette kalles en human challenge-studie, eller eksponeringsstudie. Slike studier er ikke noe nytt. Å smitte noen med en sykdom det ikke finnes behandling mot, covid-19, er likevel ikke vanlig. Hva om en forskningsdeltager blir alvorlig syk eller i verste fall dør? Til Magasinet Forskningsetikk forteller Erik Markestad om sine tanker, mens Andrew Catchpole gir oss et innblikk i vurderingene han og kollegene gjør når de nå planlegger en slik challenge-studie i Storbritannia.  

I alle årets utgaver av Magasinet Forskningsetikk har koronaforskningen vært et tema. Forskning i krisetid bringer opp veldig mange spørsmål som vi synes det er viktig å rette søkelyset mot.  

Men selvsagt handler ikke alt om korona, verken i Forsknings-Norge eller i Magasinet Forskningsetikk. I denne utgaven kan du også lese om en problematisk forbikjøring i publiseringsverdenen, befolkningens innflytelse i etikk-komiteer, personvernregler til besvær og lakseforskning med den omstridte CRISPR-metoden. I tillegg gir vi deg verktøyene du trenger for å bli en kritisk forskningsforbruker.  

Magasinet Forskningsetikk takker for følget i 2020 og ønsker deg en god lesning og en så god jul som mulig i den spesielle tiden vi er inne i. 

Filtrer liste
Filtrer liste
  • (6)
  • (1)
  • (1)
  • (1)
  • (1)

Leder: Frivillig inn i fortapelsen?

Hvor stor risiko skal folk få lov til å utsette seg for i forskning? Det har blitt et høyst aktuelt spørsmål.

Opprivande runesteinstrid

Ein to tonn tung runestein har hovudrolla i ei vond sak der velvillig utlånte forskingsresultat blei publiserte framfor nasen på eigarane. Forsøket på løysing blir kalla historieforfalsking.

Erik vil la seg smitte med korona

Erik Markestad er én av mange tusen som vil la seg smitte med koronaviruset for at forskere raskere skal finne en mest mulig effektiv vaksine. Risikabelt, mener eksperter i Norge, mens Storbritannia planlegger studie.

Frykter mindre makt til folket

I 2021 utnevnes nye medlemmer i Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Varamedlem Erling Busch frykter at folk flest skal få mindre innflytelse i komiteene.

Omstridt genetisk metode brukes i Norge

Genredigering med CRISPR er omdiskutert globalt, men brukes i flere norske forskningsprosjekter. – Det er viktig at folk forstår at dette ikke er én metode, det er som kirurgi, sier Dorothy Dankel (UiB).

Personvernregler skaper antropologiproblemer

GDPR og økende vekt på personvern tvinger antropologisk forskning inn i en altfor trang boks, mener forskerne på feltet. De ønsker større forståelse for sin vitenskapelige metode.

Ærlig talt: Kan forskningsintegritet læres?

Det er mulig – men supergode seminarer med eksterne aktører hjelper lite hvis man kommer tilbake til et forskningsmiljø der det man lærer, har liten verdi.

Mange kokker og mye søl

Fusk og manipulering, utfordringer med stordata, og forfall i vitenskapene. Dette er ikke noe nytt. Allerede på 1830-tallet sto slike spørsmål på agendaen i Storbritannia.

Vaksinemotstandens fall

Mens alle venter på en covid-19-vaksine, er det tøffe tider for vaksinemotstandere. Denne ferske boka om «antivaksinasjonens far», Andrew Wakefield, gjør ikke tilværelsen lysere, men er definitivt spennende tidsfordriv.