Forskningsetisk forum 2025: Hva trengs til opplæring?

– Opplæring i forskningsetikk er helt sentral for at vi skal få til at forskningen i Norge skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer, sa direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) Helene Ingierd da hun åpnet forumet. 

Hun viste til at ansvaret er tydeliggjort i forskningsetikkloven, og at det favner bredt.

– Vi lanserte Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsingsetikk for et par år siden. Den sier blant annet at forskningsetikk bør integreres i alle studieprogrammer og være en del av opplæringen til alle ansatte. Kompetansen må vedlikeholdes og oppdateres, også fordi nye problemstillinger stadig dukker opp. 

Ingierd trakk også frem at nye målgrupper for opplæringen kommer til, ettersom forskningssamarbeid på tvers av sektorer brer om seg. 

– Det er flere aktører i forskningen i dag, og dermed flere som trenger opplæring i forskningsetikk. Vi trenger også å styrke opplæringen, for eksempel for næringsliv og offentlig forvaltning. 

Det veldig langsomme kurset

Seniorforsker Rani Lill Anjum fortalte om arbeidet med opplæring ved NMBU. Mange ønsker seg et raskt kurs, slik at de kan bli «ferdige med det», sa Anjum. Slik er ikke deres kurs.

– Vårt kurs er den veldig langsomme og fleksible versjonen. Da jeg satt i det nasjonale granskingsutvalget så jeg at det ikke er hyggelig når en sak havner der. Det er vondt for alle parter og det tar veldig lang tid. Jeg så at det var mye som kanskje kunne vært unngått gjennom forebygging. 

Ved NMBU startet hun først opp et eget forskningsetisk forum. 

– Vi har møter ca. en gang i måneden. Det er på biblioteket og åpent for alle. Folk lokkes med te, kaffe og kjeks. Alle kan foreslå temaer de vil høre om, og jeg eller noen andre innleder til diskusjon, fortalte Anjum. 

Deretter var hun primus motor for et nytt phd-kurs. 

– Forumet er første del av kurset. Det er en forskerutdanning på tvers av disipliner som dekker temaer innen forskningsetikk, vitenskapsteori og relaterte akademiske ferdigheter, som akademisk skriving. Kurset er semesteruavhengig og har ingen eksamen. Det er krav om et visst antall oppmøter, med eller uten skriftlig innlevering. 

Kurset legger vekt på fleksibilitet i innhold, og kursdeltagerne har mulighet for å inkludere eksterne arrangementer, så lenge kursleder godkjenner dette og de levererer en skriftlig rapport.

– Fordelen med dette opplegget er at det er fleksibelt og tilpasset den enkelte. Alle kan gjøre det relevant og gjennomføre når det passer for dem. Fordi det er semesteruavhengig, kan de bruke det som en ressurs for å forstå viktige temaer gjennom hele phd-kurset. Folk starter når de vil og fullfører når de er klare. 

Anjum trekker frem et eksempel. 

– Jeg hadde en student som gikk på kurs om forskningsetikk der de lærte mye om samtykke. Hun påpekte at for henne var ikke det så relevant, for hun jobbet bare med fisk. 

Kurset har blitt populært.  

– Mange velger nå å ta dette langsomme kurset. Vi får positive tilbakemeldinger og ryktet sprer seg, forteller Anjum.

Se Rani Lill Anjums presentasjon

Harmonisert og spesialisert

Førsteamanuensis Anders Strand er ansatt som faglig ressursperson for å koodinere opplæringstilbudet til stipendiater og øvrige ansatte ved OsloMet. Han fortalte at universitetet også har oppnevnt fire vitenskapsombud i 20 prosent stilling ved hvert av sine fire fakultet. Dessuten bidrar forskningsetisk utvalg inn i arbeidet med opplæring. 

– Vitenskapsombudene, sekretær for forskningsetisk utvalg og jeg har startet et uformelt forum der vi forsøker å forankre temavalg og finne ut hva det er ønske om i organisasjonen, fortalte Strand. 

Opplæringsopplegget ved de ulike phd-programmene er litt forskjellig, men kandidatene skal gjennom et felles forskningsetisk innhold, i tillegg til det programspesifikke. Det er dette felles innholdet de nå jobber med å finne frem til. 

– Harmoniseringsarbeidet handler om å finne ut hva som skal være minstekravet. Det obligatoriske emnet dekker nå retningslinjer og lovverk, forholdet mellom ansvar og akademisk frihet, medforfatterskap, samtykke, publiseringsetikk, kunstig intelligens, åpen vitenskap, samfunnsansvar, interessekonflikter, forskningssamarbeid og datahåndtering. 

I tillegg dekkes organiseringen av forskningsetisk arbeid nasjonalt og ved institusjonen. Ferdighetstrening basert på forskningsetiske dilemmaer er også sentralt i kurset. 

– Vi forsøker å ha et praktisk orientert blikk. Det inkluderer et praktisk blikk på etisk argumentasjon. 

OsloMet har nylig pilotert et kurs for folk i forskerstillinger, men også blant andre de som jobber med forskerstøtte. Kurset har én samlingsdag og et e-læringsprogram. 

– Det overlapper innholdsmessig med første dag av phd-emnet, og igjen forsøker vi å gjøre det praktisk orientert. I forarbeidet til kurset skriver deltagerne litt om hva slags forskningsetiske emner de har vært borti, eller er interessert i i jobben, fortalte Strand. 

De er nå i gang med å utvikle tematiske moduler som kan supplere felleskurset. 

– Vi ønsker å få til en kontinuitet der du kan ta felleskurset, og deretter moduler som passer til ditt arbeid. Per nå inngår ett kurs for phd-veiledere og ett kurs om KI i praksis, begge med forskningsetisk innhold. Aktuelle temaer for kommende moduler er blant annet helseforskningsloven og åpen vitenskap. 

På spørsmål fra salen om hvordan interessen for kurset for forskere og andre ansatte er, hadde Strand et konkret tips. 

– Vi opplever at interessen er stor, men det kan være et problem å få informasjon fram til målgruppene. Vi skal ha et kurs i oktober som det var lav påmelding til. Da sendte vi informasjon ut direkte fra ledelsen, og det ble fulltegnet med en gang. 

Strand forsøker også å sende målrettet informasjon direkte til forskergrupper han mener kan ha nytte av kurset. 

Presentasjon fra Anders Strand

– Maks én time

Professor Siri Granum Carson har et overordnet ansvar for felles opplæring i forskningsetikk ved NTNU. Innledningsvis påpekte hun at det er et utfordrende arbeid. 

– NTNU er én prosent av norges befolkning. Det blir feil å forsøke å gjøre det for hierarkisk.

Så viste hun til at arbeidet med forskningsetikk har to utgangspunkter. 

– Forskningsetikk er forskernes profesjonsetikk, vårt etos, hvordan vi gjør det. Det å jobbe med opplæring i forskningsetikk handler om å legge til rette for god forskning. Forskningsetikk er muliggjørende for god forskning ved en institusjon. 
På den andre siden må vi passe på at vi har forskningsetikken på plass, ellers kan det gå ille med oss, både med de vi forsker med og på, men også med institusjonen og omdømmet. Det er økt fokus på forskningsetikk utløst av det andre poenget, men vi må ikke miste det første perspektivet av syne. 

Tradisjonelt har opplæring i forskningsetikk vært ivaretatt på fakultentene, ved NTNU som ved andre institusjoner. Med den nye forskningsetikkloven i 2017, fikk Program for anvendt etikk (PAE) og HR-avdelingen sammen en bestilling fra rektor:  

– Vi skulle levere en obligatorisk e-læringsmodul om forskningsetikk på maks 1 time for alle phd-studenter. 

Granum Carson beskrev det som at musikken fra Mission Impossible begynte å spille i hodet hennes. 

– Det skulle være relevant for alt fra arkeologer, til skipsbyggere og sykepleiere. Var det i det hele tatt mulig? 

De endte med et kompromiss. 

– Vi sa: Ok, vi kan gjøre dette, men da må vi si fra start at dette er ikke en ferdig opplæring i forskningsetikk, det er en start, deretter er forskningsetikk noe som ivaretas av ditt fakultet, via din veileder osv. 

De landet på noen mål som handlet om å sikre en minimumsstandard, og fortsatt mener Granum Carson det er gode grunner til at forskningsetikken skal ivaretas på enhetene ved universitetet. 

– Det skal oppleves relevant, og ikke som noe som kommer utenfra. 

Siden 2019 har de hatt et obligatorisk phd-kurs. Formatet er en rekke videoer der sentrale fagpersoner og ressurspersoner forteller om sin erfaring med forskningsetikk, eller om andre relevante temaer. 

– Læringsmålene for kurset er økt kunnskap og bevissthet, økt kjennskap til det grunnleggende og ikke minst en oppfordring til selvstendig etisk refleksjon. 

Etter hvert oppsto en tanke om at flere enn stipendiatene trenger forskningsetikk-opplæring. 

– Det var blant annet på bakgrunn av rapport fra Riksrevisjonen i 2021 om universiteter og høyskolers oppfølging av forskningsetikkloven, samt en egen internrevisjon ved NTNU. I tillegg har vi også hatt noen store forskningsetiske skandalesaker, fortalte Granum Carson.

Dermed kom en ny bestilling fra rektor: Et kurs om forskningsetikk for alle som jobber med forskning ved NTNU. Igjen fikk HR ansvar for å implementere, mens PAE fikk ansvar for innholdet. Den første modulen ble lansert i april. 

– Den handler om hva forskningsetikk er, hvorfor det er viktig og hvordan det er organisert. Andre moduler skal være mer spesifikke og slippes etter hvert. De vil dreie seg om blant annet akademisk frihet, kunstig intelligens og internasjonalt samarbeid, forklarte Granum Carson.

Igjen er det korte filmer der relevante fagpersoner ved NTNU forteller. (Se filmene her: Research Ethics - Training Resources - Kunnskapsbasen - NTNU)

– Tanken med filmene er at de vi møter skal være litt rollemodeller. Det er jo litt tveegget, det å hente frem «stjerneforskere», men det handler om hva som har bragt dem dit de er, og hva god forskning er, sa Granum Carson.

På spørsmål fra salen om det er mulig å lage et kurs for «alle», svarte hun nei. 

– Jeg tror det er en umulig oppgave for NTNU å lage en opplæring i forskningsetikk for alle. Dette er mer som en HR-rutine, ikke en studiemodul en gang. Jeg mener det er umulig å lage et kurs for et helt universitet som dekker alt. 

Presentasjon fra Siri Granum Carson

Modulbasert med rollespill

Professor Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo gikk rett i rollespill-modus, da hun skulle forklare hvordan kurset deres er bygget opp. Hun fortalte at hun hadde en stipendiat som det nå så ut til at hadde bygget på tidligere arbeider uten å oppgi tilstrekkelig henvisninger. 

– Hva gjør jeg nå? Spurte hun deltagerne i salen. 

UiO har et kurs i forskningsintegritet for alle vitenskapelig ansatte. Det består av en modul med selvstudium av lovverk, normer og retningslinjer (i Canvas) og en modul med strukturer – hvem har ansvar for hva og kan bistå i hvilke forskningseitske spørsmål? Her inngår blant annet forskningsetisk utvalg og vitenskapsombud. 

– CANVAS-modulene åpner vi for andre. Ta gjerne kontakt om dere vil bruke dem, for vi har forklaringer på hvorfor vi har gjort som vi har gjort, sa Staksrud. 

I tillegg har de en møtedag, der rollepill altså inngår som en sentral del.

– Vi testet først i en pilot. Det vi oppdaget, var at forskningsetikken ofte blir veldig abstrakt. Det ble mye fokus på intern etikk, det som handler om meg som forsker. Så ble det veldig mye snakk om medforfatterskap. Det ble lite bredde i diskusjonene. I tillegg opplevde vi at noen slo ned diskusjoner i kraft av å være fagautoriteter. Hvis en foreslo en løsning, ble gruppen gjerne raskt enige om den. Det er det lite læring i. Å få forståelse av konkrete forskningsetiske problemstillinger, eller i det hele tatt å identifisere dem, klarer vi ikke slik. 

Dermed la de om kursen. 

– Forskere møtes på tvers av fakulteter, nivå og institutter – de settes sammen i grupper som roteres i løpet av dagen og skal gjennom to rollespill og en fellesoppgave. Rollespillet er det viktigste. Etter en introforelesning, blir deltagerne tatt med inn i et rom der det sitter en person. Det er kanskje en stipendiat som har problemer med veilederen sin, eller det er som den introduksjonen jeg begynte med. Det gir en liten sjokkeffekt og setter i gang diskusjonen. Gruppa skal gi råd om hva de skal gjøre. 

Deretter utvikler historien seg, den blir mer kompleks, og gruppen må tenke nytt, både om problemstillinger og om problemeieren. Dilemmaene omfatter både intern og ekstern forskningsetikk – fra relasjoner mellom forskere, til formidling og bruk av forskning i samfunnet.

– Jeg har stor tro på frustrasjon som læringsverdi. Man må se nyansene, sa Staksrud.

I sluttforelesningen oppsummerer kursholderne hva slags normer som er i spill, og hva de ulike etiske teoriene sier. Staksrud opplever at det er større engasjement, når kursdeltagerne må gi råd til en faktisk person. Bakdelen er at det er ressurskrevende.

– Vi gjennomfører nå ca. åtte kurs per år, på norsk og engelsk. Jeg tror jeg regnet ut at om vi ikke skalerer opp, vil vi være gjennom alle vitenskapelig ansatte på 20-30 år.

Kurset er ikke obligatorisk, men det motiveres med insentiver, for eksempel ved at du må ha tatt kurset for å kunne søke visse stillinger osv. 

– Det er opp til fakultetene hvordan de innfører dette. Fra ledelsen er det tydelig at alle skal ta kurset, forklarte Staksrud.

Presentasjon fra Staksrud

Forebygging er «god butikk»

I panelsamtalen etterpå, reflekterte innlederne over at ulike målgrupper krever ulik tilnærming – det er forskjell på å lage ressurser for de villige og «de motvillige». Dessuten er det viktig å ivareta både læringspotensialet som ligger i å ha ulike fagdisipliner i samme kurs, og behovet for fagspesifikk opplæring i forskningsetikk.

God opplæring kan være kostbart. Derfor er det viktig at institusjonene minnes om at forebygging av saker er «god butikk». Samtidig rådet panelet til å tenke på oppskalering allerede ved planlegging av nye kurs.

På spørsmål om de alt nå ser om forebyggingen fungerer, påpekte innlederne at opplæring også kan gi flere forskningsetiske saker, fordi det øker studenters og ansattes forståelse for hva man bør ta tak i og stille spørsmål ved. Samtidig kan det øke bevisstheten og bidra til at flere forebygger potensielle forskningsetiske utfordringer tidlig i eget arbeid. Det ble også fremhevet at opplæring bringer sakene raskere til rett bord. Dermed kan de også raskere avklares. Tydelig opplæring, eller et flytskjema som guider henvendelser til rette instans, ser ut til å ha en slik effekt. 

NARMA-nettverk: «Ring en venn»

Del to tok for seg forskningsetisk opplæring i regi av andre enn forskningsinstitusjoner. Elina Vinberg fortalte om NARMAs nettverk for forskningsetikk og personvern, som særlig inkluderer de som er ansatt som forskningsstøtte ved institusjonene. Vinberg viste til at denne gruppen er særlig nevnt i FEKs Veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk. 

– Forskningsstøtte og administrativt ansatte er en viktig del av hele institusjonens ansvar for forskningsetikk og sitter på viktig kompetanse.

 

Nettverket ble formalisert i april, og har nå over 100 medlemmer fra mer enn 40 institusjoner. De fleste er forskningsrådgivere, men også personvernombud, faglige ledere og biblioteksansatte er godt representert. Vinberg fortalte om hvordan de jobber for å få nettverket til å fungere. Forankring er et nøkkelord.

– Vi hadde et oppstartsmøte, et heldagsseminar. Her ble vi enige om hvilke tematikker vi vil jobbe med, hva som skal prioriteres og hvordan vi vil jobbe. Det medlemmene ønsket mest, var erfaringsdeling og sparring – å kunne «ringe en venn».

Deltagerne i nettverket deler rutiner, verktøy og maler, og ikke minst kompetanse, forklarte Vinberg. 

– Mange kan mye, men noen er helt nye, og det kommer nye folk og saker til. Nettverket fungerer også som en informasjonskanal, for det er vanskelig å få med seg hva som skjer på de ulike institusjonene. Samtidig kan vi diskutere betydningen av endringer som kommer sentralt. 

Ifølge Vinberg, ønsker de også at nettverket skal fungere som en felles stemme. 

– Du kan komme til egen ledelse og si at «ti andre institusjoner har allerede begynt på dette arbeidet, de gjør slik og sånn». 

I tillegg til å dele informasjon, har nettverket også månedlige digitale møter – dilemmakoppen, der alle kan spille inn temaer. Og de arrangerer webinarer og seminarer. 

– Vi har nettopp hatt webinar med Sikt om endringer i Sikt-avtalen​. Vi planlegger også et møte om hva endringene i helseforskningsloven kan bety for institusjonene, og vi har et planlagt heldagsseminar senere i høst om roller og ansvar for personvern og forskningsetikk. ​

På spørsmål om ressurser bør skreddersys for ansatte innen forskningsstøtte, svarte Vinberg at hun mener mye kan være felles. 

– Det er mye å vinne på at forskningsadministrasjonen får ta del i den opplæringen forskerne får, også for å kunne forstå hvilke tematikker og diskusjoner som er oppe. Vi har ulike roller, men at alt opplæringsmateriale skal utvikles separat, tror jeg ikke er så lurt.

Se Vinbergs presentasjon

Deltok du på forumet? Vi vil gjerne ha din tilbakemelding: Forskningsetisk forum 2025 - tilbakemelding

Samarbeid mellom kommune og universitet

Marit Hovdal Moan er prosjektleder i ​Universitetskommunen TRD3.0, et samarbeid mellom Trondheim kommune og NTNU. De jobber blant annet med å utarbeide en veiviser i samarbeid mellom kommune og forskningsmiljø. 

– Vi håper dette kan bli et læringsverktøy, også for ivaretagelse av forskningsetikk, sa Hovdal Moan. 

Hun forklarte utgangspunktet for prosjektet slik:  

– Det var et nedenfra og opp-press. Både forskere og kommune så behov for et sted å gå når man skal rigge et sarmarbeid, blant annet for å sikre at kunnskapen som kommer ut, blir nyttiggjort i organisasjonene. 

Hovdal Moan påpekte at det er en politisk forventning om økt samarbeid på tvers av sektorer. Da trengs erfaringsoverføring. 

– Når man skal jobbe tett sammen på tvers av kommune og universitet, oppstår et diffust landskap som ikke er så godt dekket i forskningsetiske retningslinjer og veiledere. Erfaringene man gjør seg er det nyttig å samle. 

Underveis har de fått hjelp av FEK til å diskutere forskningsetiske problemstillinger som kan oppstå i slike tette samarbeid. 

– Man må finne ut hva som står på spill, og hva som er mulige, pragmatiske løsninger, for eksempel for å ivareta samtykke. Det kan en veiviser gi gode eksempler på. Veiviseren skal ikke bare handle om forskningsetikk, men vi ønsker å vise at forskningsetikk er en integrert del av hele forskningsprosessen, forklarte Hovdal Moan. 

Veiviseren er ment som et læringsverktøy, som blant annet skal fremme forståelse av etikk i samarbeidsprosjekter og oppmuntre til kontinuerlig etisk refleksjon. Den vil også ta for seg hvordan strukturelle rammer kan påvirke forskningsetisk praksis, og vise til praktiske ressurser som kan støtte etisk læring.

– Deadline er i desember, og det er viktig å understreke at dette blir en dynamisk, digital veileder. Det er versjon 1.0 vi lager nå, påpekte Hovdal Moan. 

Se Hovdal Moans presentasjon

Rett fra introkurs til saksbehandling

Camilla Bø Iversen og Maria Sandhaug i FEK, fortalte om hvordan de har jobbet med opplæring av nye medlemmer til Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

– En viktig oppgave for Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) er å koordinere de regionale komiteene. Det innebærer å legge til rette for god saksbehandling, ensartet praksis og god forvaltning, sa Bø Iversen.

Foruten ukentlige møteplasser for ledelsen i komiteer og sekretariat, arrangerer REK og NEM årlig et Storfellesmøte med aktuelle temaer, og der prinsipielle saker også løftes. Hvert fjerde år utnevnes nye REK-medlemmer, og disse inviteres til introduksjonskurs. 

– Formålet med kurset er å gjøre seg kjent med hva som er REKs samfunnsoppdrag og medlemmenes rolle.​ Kurset skal også gi en introduksjon til de viktigste lovene og etiske normer for å oppnå harmonisert praksis, fortalte Bø Iversen. 

Prosedyrer for søknadsvurdering står også sentralt i kursingen. 

– Medlemmene kommer inn i juni, så skal de rett inn i sitt første møte i august og behandle 25-30 saker. De får god støtte av sekretariatet, men det er en bratt læringskurve, påpekte Bø Ivsersen. 

Sandhaug presenterte tilbakemeldingene de fikk da deltagerne ble bedt om å evaluere kurset. 

– Flest svarte at de tror de vil ha nytte av innføring i lovverk og etiske retningslinjer, samt informasjon om REKs samfunnsrolle. De mener også de vil dra nytte av å kunne bruke opptak fra kurset til repetisjon og kompetanseløft senere. 

Se opptak fra introduksjonskurset her: De nasjonale forskningsetiske komiteene - YouTube

Til slutt viste hun at det kan være viktig å tenke over hvordan kurs gjennomføres. 

– Det var ikke så mange av deltagerne som ga oss en tilbakemelding, og det er ikke så overraskende at mange svarte at et godt faglig program er avgjørende for at de ønsker å delta på denne type arrangementer. Det som kan være verdt å merke seg, er at ni av 16 respondenter trekker frem enkel atkomst som viktig, sa Sandhaug. 

Presentasjon om opplæring av nye REK-medlemmer

Deler ressursene etter tema

Opplæringsgruppen i FEK viste hvilke ressurser de jobber med, og hva som er planene fremover. Lene Os Johannessen, som er prosjektleder for arbeidet, forklarte at FEKs viktigste ressurser ligger utenfor prosjektet 

– Våre mest sentrale ressurser er de som er utarbeidet av komiteer og utvalg og som er faglig uavhengige, nemlig retningslinjer, veiledere, uttalelser og vedtak.​ Som veiledning til håndtering av saker er vedtak og uttalelser veldig hands on.

I tillegg minnet de om at Magasinet Forskningsetikk har svært mye godt stoff som er egnet til opplæringsformål. Magasinet er under omlegging til heldigital utgave, så fremover er målet at det skal være enda mer aktuelt og med rom for mer debattstoff. 

Os Johannessen løftet frem Forskningsetisk bibliotek (FBIB) som er under omfattende oppdatering. Denne artikkelsamlingen om forskningsetiske temaer, er skrevet av ekserne eksperter. FBIB har også tilhørende caser, og disse har opplæringsgruppen snart gjennomgått og revidert. Det er også kommet nye tilskudd, blant annet med tema bruk av kunstig intelligens i akademisk skriving og forskeres ansvar som formidlere av fagkunnskap.

Deretter fortalte hun om en ny type ressurs fra sekretariatet i FEK.

– De siste to årene har vi satt fokus på å jobbe frem temasider, som er nettsider i FEK-regi med korte faktatekster og videre henvisning til sentrale kilder. Vi har sett et behov for å samle sentral informasjon og viktige kilder knyttet til enkelte temaer. Samtidig trenger vi større eierskap over innholdet, slik at vi raskere kan gjøre oppdateringer ved behov.​

Foreløpig har FEK laget temasider om veileders rolle, om uredelighet i forskning og om urfolk og nasjonale minoriteter. På trappene er også temasider om KI og om samtykke.

Ingrid Torp fortalte at tema-tanken også vil styre en revisjon av nettsidene, som etter planen skal lanseres tidlig i 2026.

– Vi har gjennomført en undersøkelse blant brukere av nettsidene våre, og 70 prosent sier at de foretrekker en temabasert struktur. Dette er også helt i tråd med litteraturen på feltet. Per i dag bærer sidene preg av at det er strukturen i organisasjonen og type ressurs som styrer navigasjonen. 

Deltagerne på forumet fikk se en foreløpig oversikt over hvilke temaer som er planlagt på nye sider, og de ble bedt om innspill. Flere viste til behov for informasjon om brukermedvirkning, i tillegg var det gjennomgående ønske om mest mulig innhold på engelsk. Det ble blant annet også foreslått å lage en egen inngang med informasjon til forskningsdeltagere, og en enkel forklaring av gangen i uredelighetssaker.

Presentasjon om FEKs opplæringsressurser

I siste del av forumet, diskuterte deltagerne i grupper hvordan ressursene fra FEK dekker deres behov, og om det er temaer eller målgrupper det burde utvikles flere ressurser for.