Hopp til hovedinnhold
forside bladet forskningsetikk nr 1 2019

Forskningsetikk nr 1, 2019

Finansiering: Etikk er god butikk

Om ernæringsforskeren som ble overvåket av Coca-Cola, og pedofiliforskeren som prøvde å samle inn penger på internett.

Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK).

Finansieringssystemet er en viktig del av rammeverket som skal sikre at forskningen som utøves i Norge, er forsvarlig, relevant og av høy kvalitet. Forskningsrådet har nå gjort flere endringer i søknadsprosedyrene, og kravet om en tydeligere vektlegging av etikken er en av dem. Forskere som søker penger fra EU, møter en langt mer omfattende etisk vurderingsprosess.

Nåløyet i de tradisjonelle kanalene for finansiering er trangt. En ny trend er forskere som gjennom crowdfunding, eller folkefinansiering, samler inn penger til egen forskning. I dette nummeret av Forskningsetikk kan du lese om Christos Tziatos og Christoffer Rahm som har prøvd denne metoden.

Du kan også lese om en ny studie som har undersøkt institusjoners behandling av uredelighetsanklager, og en doktoravhandling som viser at forskeres klimaformidling lett kan misforstås.

God lesning!

Filtrer liste
Filtrer liste
  • (6)
  • (1)
  • (1)
  • (1)
  • (1)
  • (1)
  • (1)

Leder: På tide at etikken blir viktigere i søknadene

Forskningsrådet delte ut nesten ti milliarder kroner i 2018. Mens etikken tidligere har vært et vedheng i søknadene, løftes den nå opp som en viktigere del av kvalitetsvurderingen. Det er på tide.

Vi feiltolker fort forskernes klimaspådommer

Hvilken tilstand vil kloden vår befinne seg i om 50 år eller ved århundreskiftet? Ofte har ikke forskerne en presis sannsynlighet å tilby når det gjelder langsiktige konsekvenser av klimaendringer. Da spiller små ord en stor rolle for hva vi tenker om framtida, ifølge en ny doktoravhandling.

Etikk blir viktigare for tilgang til pengesekken

Forskarane sine etiske refleksjonar om eigne prosjekt får heretter ein markert større innverknad på sjansen for å få pengar frå Forskingsrådet.

Forskning blir markedsføring for «superfoods»

Ernæringsforskning skulle dreie seg om sunn mat og helse, men merkevaregiganter, landbruksinteresser og leverandører av kosttilskudd ønsker ofte å bruke den til markedsføring. – Vi trenger en brannmur mellom finansiørene og forskerne, mener ernæringsprofessoren Marion Nestle.

Forskere ber folk flest åpne lommeboka

Christos Tziotas ba folk om støtte til å utvikle kunstig intelligens innen arkeologi, mens Christoffer Rahm samlet inn penger til sin pedofiliforskning. Folkefinansiering kan gi viktig drahjelp spesielt til yngre og kvinnelige forskere, viser studie. Samtidig er fallgruvene flere.

Sett og hørt

Macchiarini-materiale er borte. Og: Facebook med etikksatsning på kunstig intelligens.

Håp, hype, hybris og helvete

«Macchiariniaffären. Sanningar och lögner på Karolinska» er tittelen på Bosse Lindquists 456 siders beretning om en forskningsskandale som skulle komme til å ryste Karolinska Institutet og Karolinska Sjukhuset i sine grunnvoller.

Aper fra jungelen ble forsøksdyr i Norge

På 1960- og 70-tallet var aper så ettertraktet i forskningen at hele bestander holdt på å bli utryddet. Flere enn 700 aper endte sin ferd i norske laboratorier, der mange av dem døde av vantrivsel.

Stipendiaten: Navnet skjemmer ingen – eller?

Folk snakket uanstrengt om religiøse forhold og var tilsynelatende ikke bekymret for å stå fram med navn. Kaste var derimot et mer betent tema da Ina Marie Lunde Ilkama forsket på den indiske gudinnefestivalen Navarãtri.