Forskningsetikk nr 4, 2019

Sjokkbølgene fra Kina duvet fortsatt, da verden gikk inn i det nye året 2019.

En stor andel av medisinstipendiatene i Oslo har opplevd uetisk press, viser en ny studie. En annen, og landsomfattende undersøkelse antyder at tellekantsystemet og pengejag spesielt rammer unge forskere.

At han treng hjelp i kvardagen vart eit fortrinn. I dag er Ole Magnus Oterhals blant Noregs mest erfarne utviklingshemma medforskarar.

Sjukehusa har ansvaret for opplæring av brukarane dei rekrutterer til medverknad i forsking, men overlet det stort sett til pasientorganisasjonane. Ingen sikrar at tilbod om opplæring blir gitt til alle.

Fagmiljøene er for lite bevisst på utfordringene rundt brukermedvirkning, ifølge forsker Katerini Storeng. I verste fall kan brukermedvirkning bli en trussel mot akademisk uavhengighet, advarer hun.

Kunstig intelligens (KI) kan gi oss smarte hjelpemidler, men også avanserte våpen og overvåkingssystemer. Innbyggerne må få si sin mening om forskningen, understreker en betenkning

Forskningen sliter med reproduksjonsproblemer og manglende tillit. Men flere forskere er frelst og mener de har funnet en viktig del av løsningen: en ny publiseringsprosess kalt Registered Reports.

Selv etter at den kalde krigen var slutt, kjempet biologen Jakob Segal med nebb og klør for sin teori om at aids var skapt av det amerikanske militæret.

Propaganda og byråkratiske dokumenter gir ett bilde av forholdene i Den islamske stat (IS), men hva med sivilbefolkningens opplevelser? Mathilde Becker Aarseth dro til kilden i Mosul for å lære mer om livet under et terrorregime.

«Vil redigere bort hørselsskader.» «Står i kø for å forske på cannabis.» «11.000 klimaeksperter: Jorda står ovenfor en krise.» I Sett og hørt-spalten får du korte nyheter fra hele verden.

Nesten 40 prosent av norske forskere mangler formell kursing i forskningsetikk. Her er seks kunnskapsbaserte råd til institusjonene.

Hvilket ansvar har forskere for å varsle om mulig naturfare, som store jordskjelv eller steinras? Dette er et relevant spørsmål når de forskningsetiske retningslinjene for naturvitenskap og teknologi skal revideres.

Eric Topols hovedbudskap er paradoksalt nok at kunstig intelligens (KI) kan være det som skal til for at pasienter og helsepersonell igjen vil kunne oppleve ekte menneskelig samhandling.