Hopp til hovedinnhold
Forside av bladet forskningsetikk nr 4 2019

Forskningsetikk nr 4, 2019

Brukermedvirkning: Ekspertenes ekspert

Tema: Brukermedvirkning på godt og vondt. Når er bidrag fra vanlige folk et gode for forskningen?

Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK).

Denne utgaven av forskningsetikk tar for seg brukermedvirkning: Når er bidrag fra vanlige folk et gode for forskningen, og når kan det føre til overstyring av forskerens frihet? I tillegg kan du lese om uetisk press på unge forskere. Og om Registrered reports, metoden noen mener kan løse utfordringer knyttet blant annet til reproduksjon av forskning. 

Så fortsetter diskusjonen om føre var-prinsippet. Hvilket ansvar har forskere for å varsle om mulig naturfare, som store jordskjelv eller steinras, spør Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi i en kommentarartikkel. 

Filtrer liste
Filtrer liste
  • (5)
  • (1)
  • (1)
  • (2)
  • (1)
  • (1)
  • (1)

Unge forskere opplever uetisk press

En stor andel av medisinstipendiatene i Oslo har opplevd uetisk press, viser en ny studie. En annen, og landsomfattende undersøkelse antyder at tellekantsystemet og pengejag spesielt rammer unge forskere.

Kan han gjere forskinga rikare?

At han treng hjelp i kvardagen vart eit fortrinn. I dag er Ole Magnus Oterhals blant Noregs mest erfarne utviklingshemma medforskarar.

Vil ikkje vere nyttige idiotar

Sjukehusa har ansvaret for opplæring av brukarane dei rekrutterer til medverknad i forsking, men overlet det stort sett til pasientorganisasjonane. Ingen sikrar at tilbod om opplæring blir gitt til alle.

– Vi må ikke la mektige brukere ta kontrollen

Fagmiljøene er for lite bevisst på utfordringene rundt brukermedvirkning, ifølge forsker Katerini Storeng. I verste fall kan brukermedvirkning bli en trussel mot akademisk uavhengighet, advarer hun.

Folket bør få være med og styre KI-skuta

Kunstig intelligens (KI) kan gi oss smarte hjelpemidler, men også avanserte våpen og overvåkingssystemer. Innbyggerne må få si sin mening om forskningen, understreker en betenkning

En kur mot dårlig forskning?

Forskningen sliter med reproduksjonsproblemer og manglende tillit. Men flere forskere er frelst og mener de har funnet en viktig del av løsningen: en ny publiseringsprosess kalt Registered Reports.

Forskeren som ble igjen i kulden

Selv etter at den kalde krigen var slutt, kjempet biologen Jakob Segal med nebb og klør for sin teori om at aids var skapt av det amerikanske militæret.

Stipendiaten: Feltarbeid i et terroregime

Propaganda og byråkratiske dokumenter gir ett bilde av forholdene i Den islamske stat (IS), men hva med sivilbefolkningens opplevelser? Mathilde Becker Aarseth dro til kilden i Mosul for å lære mer om livet under et terrorregime.

Sett og hørt

«Vil redigere bort hørselsskader.» «Står i kø for å forske på cannabis.» «11.000 klimaeksperter: Jorda står ovenfor en krise.» I Sett og hørt-spalten får du korte nyheter fra hele verden.

Seks råd om opplæring i forskningsetikk

Nesten 40 prosent av norske forskere mangler formell kursing i forskningsetikk. Her er seks kunnskapsbaserte råd til institusjonene.

Føre var-prinsippet og naturkatastrofer

Hvilket ansvar har forskere for å varsle om mulig naturfare, som store jordskjelv eller steinras? Dette er et relevant spørsmål når de forskningsetiske retningslinjene for naturvitenskap og teknologi skal revideres.

Ekte samhandling med kunstig hjelp

Eric Topols hovedbudskap er paradoksalt nok at kunstig intelligens (KI) kan være det som skal til for at pasienter og helsepersonell igjen vil kunne oppleve ekte menneskelig samhandling.